Hopp til innhold

Skarv

Storskarven er en trekkfugl som tilhører pelikanfamilien. Den blir omkring 80–95 centimeter lang, og vingespennet er 130–160 centimeter. Den veier rundt 2,5–3 kg. Det grå nebbet, hvor overnebbet er bøyd ned over undernebbets spiss, er gult innerst ved nebbrota. Beina er korte og sitter langt bak på kroppen, noe som er typisk for gode dykkere. Vingene er korte, og stjerten er avrundet.
Toppskarv tørker vingene sine. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Skarven har en fjærdrakt som suger vann, i motsetning til andre dykkere som har vannavstøtende fjærdrakt. Dette gjør skarven til havets kanskje beste dykker, fordi den ikke strever med oppdrift fra fjærdrakten. Det er funnet skarv i en breiflabbmage på 65 meters dyp, og den er observert mens den forfølger en makrellstim. Den er svært sky og endrer retning på mange hundre meters hold om den blir mistenksom.

Den trives langs kysten og på større innsjøer.

Storskarven regnes som en sosial fugl som er lett å lære opp. Mange steder i verden blir storskarven lært opp til å fange fisk for mennesker. For å unngå at den svelger fisken den fanger, tres en ring ned over halsen på fuglen, slik at passasjen blir for trang til at den kan svelge byttet.

Anvendelse

Det som er viktig med skarv og annen sjøfugl, er at vi må flå byttet når det er nyfelt (varmt), og fjerne innvollene for å unngå transmak. Også fettet rundt brystfiletene må fjernes. Det kan smake forferdelig og ødelegge fuglen om vi lar det være.

Den mest vanlige tilberedningsmetoden er stekt bryst, men skarven benyttes også til bresert «stek», i gryter, og noen lager skarvekaker. Det er bare fantasien som setter grenser.

Næringsinnhold

Skarven er fettholdig, og det meste av fettet er av flerumettet type. Den er en god kilde til protein, A-vitamin, folat, natrium, kalium og fosfor.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.

CC BY-SASkrevet av Anette Eikild Larsen.
Sist faglig oppdatert 05.03.2017