Hopp til innhold

Mat for barn mellom 9 og 12 måneder

Brødmåltidene blir nå stadig viktigere i barnets kosthold. Serverer du brødmat, gir du barnet større muligheter til å spise selv.

Har du tidligere skåret bort skorpen på brødskivene, kan du nå prøve å beholde denne. Hvis du legger brødskivene dobbelt før du skjærer dem i småbiter, blir det lettere for barnet å putte bitene i seg, siden bitene ikke henger fast i fingrene.

Bruk grovt brød med litt myk plantemargarin og jernrikt pålegg, som leverpostei, kjøttpålegg eller jernberiket brunost eller prim. Ved siden av kan du gi en C-vitaminrik matvare, som appelsin, kiwi, fruktjuice, nypeekstrakt, paprika eller revet kålrot, for å øke jernopptaket.

Forslag til påleggssorter:

  • leverpostei
  • brune oster og prim (tilsatt jern)
  • kjøttpålegg (f.eks. hamburgerrygg, kokt skinke og servelat)
  • hvite oster og smøreoster
  • kaviar
  • sardiner eller makrell i tomat eller olje
  • egg
  • rørte bær, fruktmos eller syltetøy med mindre sukker
  • banan

Ulike pålegg har varierende innhold av salt. For eksempel inneholder kalverull og servelat mye mindre salt enn fårepølse. Barnet kan spise pålegg som inneholder salt (leverpostei, kaviar og så videre), men bruk et relativt tynt lag med pålegg. Ikke gi barnet for mye av de søte påleggstypene.[Publisert: 12.01.2006]

Å spise annen mat selv

Det er fint for barnet å få middagsmaten delt opp i små biter. Maten bør være gjennomkokt. Stekt mat er vanskeligere å tygge enn kokt.

Legg gjerne hver ingrediens for seg slik at barnet lærer å skille smakene fra hverandre og kjenne dem igjen. Da ser også maten mer innbydende ut, og det blir spennende for barnet å kjenne på konsistensen med fingrene.

Det er helt naturlig at barnet vil ta på maten sin, og det er lærerikt å kjenne forskjellen på grøt og en potetbit. Etter hvert kan du overlate skjeen til barnet selv. Til å begynne med når barnet spiser selv, kan det ved enkelte måltider se ut som om veldig lite mat blir spist, men dette kompenserer gjerne barnet for ved neste måltid.

Kilde: Helsedirektoratet januar 2009.

Helsedirektoratet oppdaterer sinene sine kontinuerlig. Lenke til Helsedirektoratet finner du i lenkesamlingen.