Oppgave 1: Artikler

Ta utgangspunkt i eksemplene nedenfor og forklar hva som er ubestemt artikkel, foranstilt bestemt artikkel og etterhengt bestemt artikkel i norsk.
- en by, ei elv, et tårn
- byen, elva, tårnet
- den gamle byen, den store elva, det høye tårnet
Forklar ved hjelp av eksempelsetningene: Når bruker vi ubestemt artikkel, og når bruker vi bestemt artikkel?
- Sofie oppdager et fly . Flyet nærmer seg raskt.
- Sola skinner i dag.
- Hans kjøper en bagett.
Hvilken artikkel fins bare i entall, i både norsk og tysk?
Tysk har bare én bestemt artikkel. Er den etterhengt eller foranstilt?
Skriv ned den tyske ubestemte og bestemte artikkelen som hører til substantiva
- Kirche (hunkjønnsord)
- Land (intetkjønnsord)
- Freund (hankjønnsord)
- Kirchen, Länder, Freunde (flertall)

Oppgave 2: Substantiv

List opp tre tyske hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord (ni ord totalt) fra glosene du har lært hittil. Bruk andre substantiv enn de som er nevnt i oppgave 1.
Skriv også ned den ubestemte og bestemte artikkelen som hører med til hvert av substantiva.
Finn flertallsformene til de ni substantiva. Du kan for eksempel bruke Duden online. Ta også med bestemt artikkel i flertall.

Duden er den mest kjente tyske ordboka.
Den er ettspråklig, og det betyr at all informasjon står på tysk.
Når du har slått opp et ord, må du skrolle litt for å finne oversikten over hvordan ordet bøyes.
Det er også mulig å høre hvordan ordet blir uttalt.

Oversett setningen nedenfor til tysk. Kom med to forslag til oversettelse.
- Hobbyen til Mia er musikk.
Forklar hvordan vi kan lage eieform av navn i tysk.
Forklar bruken av apostrof i denne setningen:
- Max' favorittband heißt Foo Fighters.

I setninga "Ich spiele Fußball" står det personlige pronomenet i første person entall (ich). Verbet får da endinga -e. Hvordan blir setninga når det personlige pronomenet står i
- andre person entall
- andre person flertall
Oversett alle tre setningene fra punkt 1 til norsk.
Verba sprechen, sehen og lesen har vokalskifte i presens, men ikke i alle former.
- Hvilke to former får vokalskifte? Oppgi person og tall.
- Skriv ned formene med vokalskifte. Ta med det personlige pronomenet som hører med.
List opp flertallsformene av verbet sein: wir ... osv.
Verbet haben har nesten helt regelrett bøyning. Bare to former avviker litt fra det vanlige mønsteret.
- Hvilke to former er det? Oppgi person og tall, og skriv ned formene.
- Hvilken bokstav har falt bort i disse to formene?
Hvilke to presensformer av verbet har samme ending som infinitiven (grunnformen)? Oppgi person og tall, og skriv ned et eksempel.