Skip to content

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Biologisk mangfoldChevronRight
  4. SystematikkChevronRight
  5. Hva er en art?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er en art?

Arten regnes som den grunnleggende enheten i systematikken, men det finnes mange ulike definisjoner på hva en art er.


Samling med biller. Foto
Er det mulig å se hvor mange ulike billearter det er i denne samlinga, eller må vi bruke andre metoder når vi skal finne antallet arter?

Arten – den grunnleggende enheten

Arten er den grunnleggende enheten i systematikk og klassifikasjon. Selve ordet art kommer fra latin og betyr ”å se på”. Carl von Linné (1707–1778), som regnes som systematikkens far, så på arten som noe uforanderlig og skapt av Gud (et typologisk artsbegrep). Dette synet ble etter hvert utfordret, ikke minst med bakgrunn i Charles Darwin (1809–1882) og boka hans On the origin of species (Om artenes opprinnelse) (1859). Darwin mente at alle arter har utviklet seg fra en felles forfar.

Å definere begrepet art

De fleste har en intuitiv formening om hva en art er. Det har likevel vist seg å være svært vanskelig å definere begrepet art på en ensartet måte som alle finner riktig. Det finnes i dag flere titalls artsbegreper, og alle har en eller annen svakhet ved seg. Noen fungerer bra for enkelte organismegrupper, men ikke for andre, og noen er lette å bruke i praksis, mens andre er mer teoretiske. Valg av artsbegrep vil derfor styres både av hvilken organismegruppe og hvilket fagfelt man jobber med. Noen av de mest kjente og brukte artsbegrepene er:

  • Det morfologiske artsbegrepet
    • en art er noe uforanderlig
    • individer av samme art ligner på hverandre utseendemessig ( )
  • En stor og en liten hund av ulik rase står ved siden av hverandre. Foto
    To individer av samme art kan se svært ulike ut.

    Dette artsbegrepet har ingen teoretisk forankring, men i praksis er det ofte morfologi som brukes til å avgrense arter. Det sies imidlertid ikke noe om hvor stor variasjon man skal tillate innenfor en art. I tillegg skaper dette artsbegrepet, satt på spissen, problemer for arter som endres morfologisk i løpet av livet (f.eks. rumpetroll – frosk).

  • Det biologiske artsbegrepet
    • en art er en samling individer som kan krysse seg med hverandre og gi fertilt (fruktbart) avkom
    Muldyr på beite. Foto
    Muldyr er en hybrid mellom esel og hest. Muldyrene er ikke forplantnings-dyktige og defineres ikke som en egen art.

    Svakheten med denne definisjonen er at den ikke tar hensyn til arter som formerer seg ukjønnet (celledeling, knoppskyting, jomfrufødsel etc.), samt at den bare fungerer på individer i reproduktiv alder. Selv om dette artsbegrepet har svært stor betydning innenfor studier av artsdannelse, tester man sjelden ut hvorvidt individer kan produsere fertilt avkom i praktisk artsbestemmelse.

  • Det evolusjonære artsbegrepet
    • en art defineres som en linje (en serie avkom som går tilbake til et felles opphav) som utvikler seg atskilt fra andre slike linjer.
    Dette artsbegrepet gir ingen kriterier for hvordan slike evolusjonære arter skal avgrenses i praksis. Ulike artsbegreper som betegnes som "" kan ses på som en videreføring av det evolusjonære artsbegrepet hvor ulike kriterier (f.eks. ) gis for hvordan arter skal avgrenses i praksis. Disse artsbegrepene er gjerne nært koblet til slektskapsanalyser (fylogenetiske analyser) basert på DNA- eller morfologikarakterer.
  • Det økologiske artsbegrepet
    • en art er en gruppe individer som okkuperer en bestemt økologisk nisje
    • felles økologi med påfølgende likt seleksjonspress holder medlemmene av hver art sammen.

  • Teoretisk er dette et interessant artsbegrep, men i praksis er ikke dette et enkelt artsbegrep å anvende.

Sammenligning av artsbegreper

Det er viktig å huske på at det er forskjell på hvordan man gjenkjenner arter, og hvordan begrepet art defineres. Sammenligning av noen av disse artsbegrepene blir derfor litt som å sammenligne epler og pærer. Det morfologiske artsbegrepet sier i grunnen bare at en art er et sett individer som ligner hverandre, og ikke noe mer. Morfologi brukes ofte (som redskap) for å gjenkjenne en art uavhengig av artsbegrep.

Learning content

Systematikk

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter