1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Sykepleie for helsefagarbeiderenChevronRight
  4. Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?ChevronRight
  5. Psykisk sykdom og sykepleieChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Psykisk sykdom og sykepleie

Mennesker med psykiske problemer har ulike behov for hjelp fra helsevesenet. Alder, diagnose, livssituasjon og hvor alvorlig problemet er, bestemmer hvor mye og hvilken type hjelp de trenger. Helsefagarbeideren kan på ulike yrkesarenaer møte mennesker som har utfordringer psykisk.

Deprimert kvinne. Foto.

Psykisk syke mennesker kan trenge støtte i sammenhenger der de fleste uten psykiske plager klarer seg på egen hånd. Relativt små tiltak kan utgjøre store forskjeller for pasienten. Støtten kan handle om å hjelpe pasienten med å skape sosiale relasjoner, til å ta avgjørelser, til kontakt med helsevesen og institusjoner og til å etablere kontakt med skole og arbeidsplasser.

Mange pasienter med psykisk sykdom kan ha god nytte av en støttekontakt i tillegg til den støtten de får fra helsevesenet.

Forutsigbarhet

Psykiatriske pasienter trenger forutsigbarhet i hverdagen. Pasienten kan ha svært vanskelig for å takle uforutsette hendelser, og problemene kan bli enda større.

Det beste for psykiatriske pasienter er at de har få helsepersonell å forholde seg til, og at gjøremålene skjer på samme måte til samme tidspunkt hver dag.

Kommunikasjon

Det kan være utfordrende å samtale med mennesker som er dypt deprimerte, angstfylte eller har et annerledes virkelighetsbilde. Det er vanskelig å sette seg inn i hans situasjon fordi psykiske plager er subjektive.

Vi bør unngå å komme med lettvinte fraser som «det går over» og «dette går nok bra, skal du se» fordi han da føler at vi bagatelliserer plagene. I en kommunikasjonssituasjon er det viktig å bruke god tid og lytte aktivt. Ofte kan pasienten trenge hjelp til å sette ord på sine følelser.

En som er psykisk syk har gjerne lavt selvbilde. Derfor er det også viktig å gi ros og oppmuntring og slik hjelpe dem til å se sine egne ressurser.

Det er viktig at helsefagarbeideren ser mennesket foran diagnosen og ikke bare mennesket bak diagnosen.

Helsefagarbeideren skal holde seg innenfor sitt kompetanseområde, og ikke gå inn i dypere samtaler med psykisk syke mennesker.

Personlig hygiene

Et menneske som har depresjon, sterk angst eller er psykotisk, kan ha så store problemer i hverdagen at evnen til egenomsorg er sterkt nedsatt. Det er da viktig at helsefagarbeideren hjelper til.

Det å vite at man er ustelt, kan forsterke det dårlige selvbildet og følelsen av avmakt.

Aktivitet

Aktivitet er godt for både kropp og sjel. Gjennom aktivitet opprettholder eller bedrer vi kroppens naturlige funksjoner, og dette virker positivt inn på mestringsfølelsen. Når mennesker med psykisk sykdom er i aktivitet, rettes oppmerksomheten mot noe annet enn de psykiske problemene.

I de fleste kommuner finnes det aktivitetstilbud til mennesker med psykisk sykdom. Helsefagarbeideren må finne fram til disse tilbudene og oppmuntre til å delta i dem. Pasientens tilstand avgjør hvilken type aktivitet, og hvor mye.

Søvn og hvile

Søvnmangel kan utløse psykiske sykdommer som depresjon, angst og bipolar sykdom. Helsefagarbeideren bør derfor informere om søvnfremmende tiltak.

Her er lenke til fagstoff om Søvn og hvile

Stressmestring kan også bidra til å bedre søvnen. Det kan læres gjennom kurs eller ved hjelp av håndbøker. Teknikker for å påvirke tankemønsteret kan også læres og være til god hjelp for å kunne slappe av og slik få god kvalitet på søvnen.

Avspenning
Avspenning er fellesnavn for en rekke ulike teknikker som kan bidra til mental og kroppslig velbehag. Alle kan lære seg avspenning, og det er mange måter å gjøre dette på. Som med andre ferdigheter er det nødvendig med jevnlig trening for å mestre det godt.

Muskelavspenning, en teknikk. Artikkel fra aktiv i Oslo sin nettside.

Rus

Helsefagarbeideren bør informere pasienter med psykisk sykdom om at de bør unngå rusmidler, fordi rusmidlene ofte forsterker de psykiske plagene.

Om rus og psykisk helse, Helsedirektoratet

Mennesker som bruker rusmidler, er også mer utsatt for ulykker og sosiale vanskeligheter som igjen kan føre til psykiske problemer. I noen tilfeller kan rusmidler utløse for eksempel depresjon og angst.

Pårørende

Å leve sammen med eller ha nære familierelasjoner til psykisk syke mennesker kan være en stor påkjenning. Mange føler fortsatt at det er skam knyttet til en psykiatrisk diagnose.

Det kan også være krevende å leve sammen med personer som er følelsesmessig veldig ustabile, og som man ikke forstår. Noen pårørende føler dessuten skyld for at et familiemedlem har en psykisk sykdom.

Helsefagarbeideren bør ta seg tid og lytte til de pårørende. Det er viktig å informere dem om sykdommen og om behandlingsmulighetene. Her må helsefagarbeideren trå varsomt for ikke å gå utover sitt kompetanseområde, men heller vurdere å henvise til andre yrkesgrupper. I tillegg bør helsefagarbeideren finne ut hvor det er mulig å innhente mer informasjon, og om det finnes støttegrupper for pårørende. Hvem er pårørende?

Pasienter med psykisk sykdom kan oppleve sterk angst eller panikkangst. Det er viktig å dempe angsten ved å gi trygghet og fortelle at dette ikke er noen livstruende tilstand.

Dersom pasienten hyperventilerer, vil han eller hun puste ut for mye karbondioksid. Pasienten bør legge hendene på magen (rett nedenfor brystbeinet) og holde noen sekunder på innpusten slik at han kjenner at pusten løfter hendene. Eventuelt bør pasienten puste i en pose.

Under angstanfall er det viktig at helsefagarbeideren instruerer og snakker med rolig stemme og gir pasienten nærhet om han eller hun ønsker det.

Observasjon og rapportering

En viktig del av helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver handler om å observere symptomer, virkning og bivirkning av medikamenter og pasientens evne til egenomsorg.

Rapporten må være objektiv og beskrivende for det helsefagarbeideren opplever og ser. Det er gjerne helsefagarbeideren som er nærmest pasienten, og etter gode observasjoner kan det settes inn tiltak som kan forebygge forverring av sykdommen, og også forhindre at psykiatriske pasienter tar sitt eget liv.

Informasjon

Det finnes mange interessegrupper og gode tilbud til mennesker med psykisk sykdom. For pasientene kan det være godt å vite at de ikke er de eneste med slike plager. Bruk søkeord som psykisk helse, psykisk sykdom, psykiske behov for å finne interessegrupper.

Helsefagarbeideren kan hjelpe pasienten med å knytte kontakt med aktuelle foreninger. Det finnes også mange hefter og bøker som gir god informasjon om de ulike psykiske sykdommene.

Utfordringer til deg:

  1. Hvilke faktorer bestemmer hvor mye og hvilken type hjelp mennesker med
    psykiske problemer trenger?
  2. Hvor kan helsefagarbeideren møte mennesker som sliter med sin psykiske helse?
  3. Hvorfor kan forutsigbarhet i hverdagen være viktig for pasienter med psykisk sykdom?
  4. Hva er årsaken til at det kan være vanskelig å sette seg inn i de psykiske plagene en
    pasient har?
  5. Hvorfor bør vi ikke si til en pasient som er psykisk syk, at «det går over» eller at
    «dette går nok bra, skal du se»?
  6. Diskuter i klassen hva som menes med at en helsefagarbeider skal holde seg innenfor sitt kompetanseområde og ikke gå inn i dypere samtaler med psykisk syke mennesker.
  7. Hvordan kan det påvirke et menneske å være ustelt?
  8. Finn ut hvilke aktivitestilbud det finnes i din kommune for mennesker med psykisk sykdom.
  9. Hvorfor bør mennesker med psykisk sykdom unngå rusmidler?
  10. Hva bør en pasient som hyperventilerer, gjøre? Begrunn svaret.
  11. Hvorfor bør helsefagarbeideren ta seg tid til å lytte til pårørende til mennesker med psykisk sykdom?
  12. Hvilken rolle kan helsefagarbeideren ha i møte med psykisk syke pasienter og deres pårørende? Begrunn svaret ditt.

Learning content

Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Opplevelse av smerte

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kreft og sykepleie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sår og sårbehandling

  • SubjectMaterialFagstoff

    Venøse og arterielle leggsår

  • SubjectMaterialFagstoff

    Blodpropp i leggen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved Parkinsons sykdom

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved multippel sklerose

  • SubjectMaterialFagstoff

    MS – sykepleie ved mentale forandringer

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie og kommunikasjon ved MS

  • SubjectMaterialFagstoff

    MS – sykepleie ved eliminasjon

  • SubjectMaterialFagstoff

    MS – sykepleie ved ernæring

  • SubjectMaterialFagstoff

    MS – sykepleie ved aktivitet og hvile

  • SubjectMaterialFagstoff

    MS – Sykepleie og påkledning

  • SubjectMaterialFagstoff

    Demenssykdom og sykepleie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Musikk som verktøy

  • SubjectMaterialFagstoff

    Eliminasjon av avføring

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleietiltak ved obstipasjon

  • SubjectMaterialFagstoff

    Stomi og stomipleie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Stomipleie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Forebygging av lungebetennelse

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie og astma

  • SubjectMaterialFagstoff

    KOLS og sykepleietiltak

  • SubjectMaterialFagstoff

    Angina pectoris og sykepleie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved hjerneslag

  • SubjectMaterialFagstoff

    Leie for hjerneslagpasienter

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjertesvikt og sykepleie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleietiltak ved trombose og emboli

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved osteoporose

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved lårhalsbrudd

  • SubjectMaterialFagstoff

    Lårhalsbrudd. Sykepleie i forbindelse med ernæring

  • SubjectMaterialFagstoff

    Lårhalsbrudd. Sykepleie i forbindelse med smerte

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved lårhalsbrudd: personlig hygiene

  • SubjectMaterialFagstoff

    Eliminasjon av urin

  • SubjectMaterialFagstoff

    Å forebygge urinveisinfeksjon

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleietiltak ved urinveisinfeksjon – cystitt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Parkinsons sykdom – sykepleie ved kommunikasjon

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Parkinsons sykdom – sykepleie ved aktivitet og hvile

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Parkinsons sykdom – sykepleie ved personlig hygiene

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Parkinsons sykdom – sykepleie ved ernæring

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved Parkinsons sykdom: eliminasjon

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved Parkinsons sykdom: smerte

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sykepleie ved Parkinsons sykdom: stell av hud og sår

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Parkinsons sykdom – sykepleie ved mentale forandringer

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Diabetes og sykepleie

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter