Skip to content

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. StilhistorieChevronRight
  4. FunksjonalismenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Funksjonalismen

På mange måter er funksjonalismen mer et program for god design enn en klart definert stilart. Den skulle være et idégrunnlag arkitekter og designere kunne bruke til å lage ting som skulle dekke behovene til vanlige mennesker. Idealet var et enkelt formspråk, der form skulle følge funksjon.

Byggingen av Eiffeltårnet i 1888. Fire foto av ulike faser. Kollasj.
Byggingen av Eiffeltårnet i 1888

I 1889 ble Eiffeltårnet bygget til verdensutstillingen i Paris. På denne tida ble dette sett på som et mirakel av ingeniørkunst. Konstruksjonen av jernbjelker som strakte seg mot himmelen var noe helt nytt.

Nye teknikker og materialer bidro til å utvikle en ny stilretning. Funksjonalismen oppstod i perioden 1920 til 1940, og hører til under modernismen. Jernet var blitt billigere, og oppfinnelsen av armert betong gjorde at en nå kunne bygge store haller med flatt tak, støttet opp bare med tynne jernsøyler.

Moderne arkitektur

I dag snakker vi gjerne om funkishus. Vi har lånt ordet funkis fra svensk og bruker det ofte om bygninger med en funksjonalistisk arkitektur.

Funksjonalistisk arkitektur i grått. Foto.
Neustiftgasse 40

Den østerrikske arkitekten Otto Wagner tegnet først hus i jugendstil. I 1896 ga han ut ei bok han kalte Moderne arkitektur. Der skrev han: ”Nye menneskelige oppgaver og synspunkter krever en forandring eller nyordning av de eksisterende stiler”. I 1909–12 tegnet han en boligblokk i Neustiftgasse 40 i Wien etter det han mente skulle være de nye prinsippene – funksjonalismen.

Tysk-amerikaneren Ludwig Mies van der Rohe, sveitseren Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under kunsternavnet Le Corbusier, og finnen Hugo Alvar Henrik Aalto er andre sentrale arkitekter som fremmet den nye stilarten. Alle tre var født i siste halvdel av 1880-tallet, og hadde sine mest formende år etter første verdenskrig.

Ludwig Mies van der Rohe

Van der Rohe satte seg som mål å skape en ny stil som skulle varsle om ei ny tid. Allerede i 1921 tegnet han et oppsiktsvekkende forslag til en skyskraper bygget i glass. I 1937 måtte han emigrere til USA på grunn av de politiske forholdene i hjemlandet. I USA tegnet han en rekke høyhus i den nye stilen. Blant disse blir Seagram-bygningen i New York fra 1957 sett på som et høydepunkt i moderne høyhusarkitektur. Van der Rohe kalte selv den nye stilen for internasjonal stil. Han skal ha vært den første som formulerte slagordet "less is more", eller "mindre er mer" på norsk.

Le Corbusier

Le Corbusier gikk tilbake til renessansen for å få proporsjonene i det han gjorde til å bli riktige. Han brukte det gylne snitt, og han formulerte fem punkter for design av hus:

  1. bruk av stolper av armert betong sammen med gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset
  2. bruk av takterrasser for å minske arealet huset opptok
  3. bruk av en åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og for å slippe å bruke plass på innvendige vegger
  4. bruk av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys
  5. bruk av den slette fasaden som mest funksjonell og estetisk
Funksjonalistisk hus med mange vinduer og søyler. Foto.
Le Corbusier er en av funksjonalismens største pionerer og blant de mest innflytelsesrike arkitektene på 1900-tallet.

Le Corbusier ønsket å forenkle boliginnredning, og han har designet en rekke spennende møbler. Liggestolen hans er blitt en klassiker. Vegger ble fjernet der de ikke var absolutt nødvendige, eller de var flyttbare. Fra 1930 interesserte han seg særlig for byplanlegging. Han var overbevist om at arkitektur i det 20. århundre ikke ville handle om den enkelte bygning, men om hvordan byen som helhet var organisert.

Alvar Alto

Alvar Alto var en finsk arkitekt og designer. Han ble tidlig kjent som en funksjonalist som ville skape enkle, geometriske, vakre og samtidig velfungerende bygninger.

Typisk for Altos arkitektur er at han tar tak i funksjonalismens rene linjer og bryter dem opp i organiske buer. Blant hans mest kjente verk er Finlandiahuset i Helsingfors, noen studentboliger ved Massachusetts Institute of Technology, et kunstmuseum i Shiraz i Iran og boligområder i Seinäjoki og Zürich.

Funksjonalistisk bygg i sort og hvitt. Foto.
DILL restaurant i Reykjavik, designet av Alvar Alto
Glassvase. Foto.
Aalto-vasen

Sammen med kona Aino Alto arbeidet han også med glassdesign. Et av de mest kjente eksemplene er den såkalte Aalto-vasen. Men det finske glassbruket Iittala har produsert mange ulike glassprodukter som er designet av Aino og Alvar Alto.

Alvar Alto har også gjort seg bemerket som møbeldesigner. Særlig er det mange stoler som lever videre etter han i designhistorien. Det var tre- og firbente krakker, stoler og lenestoler.

Bauhaus

Alle disse arkitektene og formgiverne bygget på erfaringene fra Bauhaus-skolen i Tyskland, som ble grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Gropius. Skolen var en videreføring av Henry van de Veldes kunsthåndverksskole i Weimar, og forsøkte å bygge bru mellom ”kunst” og ”håndverk”.

En av lærerne på Bauhaus-skolen het Johannes Itten. Han er mest kjent for fargeteorien sin, men han var også en foregangsmann innen kunstpedagogikk. Han utfordret elevene sine til å arbeide helt fritt med form, farge og materialbruk.

Et kjent eksempel på et designmøbel fra Bauhaus-skolen er Marcel Breuers stålrørsstol ”Wassily” fra 1925. Skolen ble stengt av nazistene i 1933, og mange lærere og elever flyttet da til USA.

Interiør med stoler designet av Marcel Breuer. Foto.
I denne stuen på Frogner kan man se stoler designet av Marcel Breuer.

De Stijl-gruppen

Firkanter i rødt, blått og gult. Maleri.
Komposisjon i rødt, blått og gult. Malt i 1930 av Piet Mondrian.

En annen bevegelse som inspirerte funksjonalismen, var De Stijl-gruppen i Nederland med Gerrit Rietveld i ledelsen. De konsentrerte seg om form og farge og abstraherte uttrykket. De visuelle komposisjonene deres ble forenklet til horisontale og vertikale retninger, og de brukte bare primærfargene rødt, blått og gult sammen med svart og hvitt. De Stijl påvirket ikke bare maleriet, men også den internasjonale stilen i arkitekturen, interiørdesign og mote.

Funksjonalismen i Norge

Et av de første funksjonalistiske byggene i Norden var Skansen restaurant ved Akershus festning i Oslo. Det ble tegnet av Lars Thalian Backer i 1926, og revet med riksantikvaren som pådriver i 1970. Backer tegnet også Ekebergrestauranten, som først stod ferdig i 1929, og som etter omfattende restaurering ble gjenåpnet i 2005. Bygget var da blitt fredet i 2002.

Ekebergrestauranten, en  bygning i funkisstil malt i hvitt. Foto.
Ekebergrestauranten er en bygning i funkisstil som er tegnet av Backer.

I Bergen er forretningsgården til AS Sundt & Co. på Torvalmenningen det første funkisbygget som ble fredet, i 1988. I Trondheim er Telegrafbygningen fra 1940 et typisk funkisbygg, tegnet av Peter Daniel Hofflund.

Industridesign

I denne presentasjonen av funksjonalismen har vi lagt hovedvekt på arkitektur og møbeldesign. Men funksjonalistenes tro på en ny industriell tidsalder ble grunnlaget for det som vi i dag kaller industridesign. Industridesign går ut på å planlegge og tegne produkter for industriell produksjon.

Om industridesign på ndla.no.

Klær og mote

Herremoten endret seg noe på 1920- og 30-tallet. Jakkedressen var nærmest enerådende til hverdags. Sjakett er en lang jakke som er avrundet framme. Den kunne brukes til pent formiddagsantrekk. Smoking ble brukt til selskap, og kjole og hvitt til galla. Dette var motebildet for overklassen. Den høye, stive skjortesnippen ble avløst av en lav, bløt snipp. Til dagligantrekket hørte små, lyse gamasjer. En virkelig herre pyntet seg gjerne med en velpleiet bart. Det oppstod også sports- og fritidsantrekk som kunne brukes både av damer og herrer.

Portrett av Knut Hamsun med famile. Foto.
Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.

Learning content

Stilhistorie

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Egyptisk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Gresk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romersk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bysantinsk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romansk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Renessansen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Barokken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Typiske tegn for barokken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokko

  • SubjectMaterialFagstoff

    Klassisisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romantikken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Historisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Art nouveau

  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Deco

  • SubjectMaterialFagstoff

    Scandinavian Design

  • SubjectMaterialFagstoff

    Retrodesign

  • SubjectMaterialFagstoff

    Popdesign

  • SubjectMaterialFagstoff

    Postmodernisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Minimalisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Maksimalisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Street art og den anonyme kunstneren

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kunst i det gamle Egypt

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pompeii

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hagia Sofia

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en stavkirke?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Urnes stavkirke

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nidarosdomen: Spissbue eller gotisk bue - Nedklippet

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    St. Denis

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funn fra norsk middelalder

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sølv i Renessansen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Manierismen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Senbarokk

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Porselen i barokken

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Utskjæringer i tre og elfenben i senbarokken

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkotida

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkostoler

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interiør, bruksgjenstander og klær på 1700-tallet

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Den franske revolusjonens innvirkning på stilhistorien

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Nouveau

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Internasjonal stil i arkitekturen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalistisk arkitektur

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interesse for Art Deco

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skandinavisk kitch

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Popkunsten

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ellinor Flor om moter

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ekornesbua

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale