Skip to content

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. StilhistorieChevronRight
  4. Art nouveauChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Art nouveau

Art nouveau, også kalt jugendstil, er en dekorativ kunst som brukte naturen som inspirasjon. Lange myke linjer ble brukt i interiør og arkitektur. Den nyskapende stilretningen varte fra cirka 1890 til 1914. Perioden introduserte nye tanker om hvordan varer kunne produseres i et moderne samfunn.

Stiliserte kvinner og blomster i rødt, oransje og blått. Plakat.
Plakat "Morning Journal"

Art and Crafts-bevegelsen

Gjennom den industrielle revolusjon var det blitt mulig å masseprodusere det meste av det som tidligere bare hadde vært håndverksproduksjon. Engelskmannen William Morris hadde alt i 1870-årene tatt opp kampen for å gjenreise det gode håndverket. Bevegelsen fikk navnet arts and crafts, eller på norsk: "kunsthåndverksbevegelsen". Den framhevet det gode håndverkets verdi i kontrast til de masseproduserte varene som fantes på markedet. Målet var å inspirere folk flest til å utvikle en bedre smak.

Art nouveau og jugendstil

William Morris designet og produserte både møbler, tekstiler og tapeter, og han insisterte på at design var en kunstart. Arbeidene hans ble forbilder for en helt ny stil, art nouveau, som på norsk betyr "den nye kunsten". Stilen fikk navnet etter en forretning for dekorativ kunst i Paris. I Tyskland ble stilen kalt jugend, som betyr "ungdom", og i England kalles stilretningen decorative style.

Stilen er lett å gjenkjenne med sine lange, bløte linjer, som kan minne om tynne, bøyelige plantestengler. Formgiverne bak stilen var da også inspirert av naturen. De myke formene går igjen både i arkitektur og interiør.

To bygårder i grått, hvitt og beige i jugendstil. Foto.
Bygårder i jugendstil i Ålesund, Møre og Romsdal

Et jugendhus har ingen rette kanter eller hjørner, verken utvendig eller innvendig. I Norge har vi i Ålesund et svært spesielt jugendmiljø. Årsaken er at store deler av sentrum i byen brant ned i 1904. Arkitektene som skulle forme bybildet etter brannen, var inspirert av tidas moderne byggestil. Derfor har byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie.

I Oslo har vi et godt eksempel på arkitekturen i jugendstil med Historisk museum, som stod ferdig i 1902, tegnet av Henrik Bull. I Norge gikk jugendstilen gradvis over i dragestilen, som du kan lese mer om i NDLA sin artikkel om historismen.

Norsk art nouveau og dragestil

Avdelingsdirektør Widar Hallén viser oss en del av et spisestuemøblement i mørkbeiset furu og mahogni, tegnet av Henrik Bull. Det ble utført av G.N. og A. Huseby & Co, med utskjæringer av Lars Kinsarvik, i Kristiania 1897. Den norske dragestilen er et selvstendig bidrag til den internasjonale art nouveau-stilen.

Norsk art nouveau

Antoni Gaudís arkitektur

Reiser du til Barcelona, vil du kunne oppleve en svært spesiell art nouveau-arkitektur, skapt av Antoni Gaudí. I Spania kalles denne stilarten modernismo catalan.

Sagrada Família og detalj av skorsteinen til La Pedrera. Fotokollasj.
Sagrada Família og detalj av skorsteinen til La Pedrera

Flere av Gaudís bygninger i Barcelona er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det mest spesielle byggverket er utvilsomt katedralen Sagrada Família (Den hellige familie). Kirken ble påbegynt i 1882, men er fortsatt under arbeid i 2019. Den er planlagt fullført i 2025.

Gaudís bygninger er preget av hans tanker om naturlige former. Felter med mosaikk utgjør ofte en integrert del av bygget. På takene er luftekanaler og skorsteiner gjerne kledd i plante- og blomsterliknende former. Søylene som bærer takene i Sagrada Família, er formet som stilker og strå.

Mer enn en stilretning

Blomstervasen Tiffany fra rundt 1900, ser ut som en blomst. Foto.
Tiffany blomstervase

Mange vil hevde at art nouveau representerte noe mer enn en stilretning. Det var en ny tenkemåte knyttet til hvordan varer kunne produseres i et moderne samfunn. Det var et forsøk på å definere på nytt hva kunst var. Ikke en gjenstand, uansett hvor ubetydelig og dagligdags den kunne føles, var for liten til å bli vurdert som et kunstverk.

Kunstneren skulle arbeide med alt, fra å tegne hus til å forme nye møbler. Gjennom denne måten å skape skjønnhet og harmoni var kunstnernes oppgave å gi menneskene et bedre liv. Denne tenkemåten ser vi igjen i malekunsten, i glasshåndverket, i gullsmedhåndverket, innen metallarbeider, innen utforming av tekstiler og ikke minst innen grafisk design. Reklameplakater ble ønsket velkommen som aktuelle kunstuttrykk.

Plakatkunst

Mann med stav. Plakat i litografi.
Plakat i litografi laget av Henri de Toulouse-Lautrec. Legg merke til hvordan han bruker forenkling.

Flere billedkunstnere ble opptatt av at plakatene kunne nå ut til mange mennesker. Samtidig ønsket de å arbeide mer tverrfaglig med sin kunst.

Den mest kjente plakatkunstneren fra denne perioden heter Henri de Toulouse-Lautrec. Hans plakater innleder en gullalder for plakatkunsten med sin karakteristiske forenklede og bølgende stil.

Plakatkunsten var også inspirert av japanske fargetrykk, der bruken av konturer og fravær av skyggelegging inspirerte den europeiske stilen til å utforme et nytt uttrykk.

Også i Norge har vi fra 1900 og framover bevart reklameplakater for bøker, tidsskrifter, aviser, vaskemidler, tobakk, øl og andre drikker. I tillegg finnes det mange utstillingsplakater fra denne perioden.

Viktige symboler i art nouveau

Sensuelle kvinnefigurer og svungne blomsterlinjer er typiske for art nouveau. Kvinnene symboliserte glamour, modernitet og ynde, og ble sett på som frigjorte og mystiske. I tillegg var det vanlig med følgende bruk av symbolikk:

  • Påfuglfjær ble sett på som et symbol på forfengelighet.
  • Svanen representerte renhet, det feminine og harmoni.
  • Sommerfuglen symboliserte skjønnhet.
  • Valmuen symboliserte mystikk.
  • Treet var et uttrykk for menneskets forhold til naturen, og samtidig et fruktbarhetssymbol.
  • Vannet symboliserte fortsettelse og det uendelige.

Interiør i jugendstil

Blomstret tapet i duse farger med svart bakgrunn. Foto.
Tapet designet av William Morris i 1876.

Tapeter var et viktig uttrykksmiddel for jugendstilens ornamentikk. Man ønsket å skape et nytt og mer naturlig uttrykk enn de mer heldekkende og fortettede mønstrene som hadde vært vanlige.

Begrepet tapet var opprinnelig et fellesnavn på forskjellige tekstiler som ble brukt til å kle vegger. Først et godt stykke inn på 1800-tallet ble det vanlig å oppfatte tapet bare som veggbekledning av papir.

Tapeter med ulike former for blomsterornamentikk i art nouveau-stil ble mote på slutten av 1800-tallet. William Morris sine kompliserte blomstertapeter med duse farger var til stor inspirasjon, og er siden blitt klassikere.

Møbelproduksjon

Møblene blir nå lettere, med utskjæringer i blomster- og plantemotiver, og konstrueres slik at alle delene i møblene skal være et ledd i en sammenhengende linje. Det betydde at bein, armlener, sarg (forsterkende ledd mellom beina) og så videre ikke lenger var definert hver for seg. De norske jugendmøblene ble enten fabrikkprodusert eller laget hos en av de mange håndverksbedriftene rundt om i landet. Arkitekt Henrik Bull designet flere møbler i den nye stilen, blant annet til Historisk museum. Han var særlig inspirert av franske og engelske forbilder.

Stol i jugendstil trukket i skinn, der armlenene går over i ryggen i en bue. Foto.
Stol i jugendstil, designet av Henry van de Velde

Klær og mote

Klesmoten for kvinner ble revolusjonert under art nouveau med nye og sterke farger og ledigere snitt. Frankrike var det ledende moteskapende landet, med Paris som motens hovedstad.

Sju modeller i lange kjoler. Foto.
Motevisning i 1910. Her slapper modellene av i en pause.

Ikke alle var like begeistret for de skiftende motene fra Paris. Jugendkunstnerne var opptatt av at kvinneklærne burde være mer i tråd med tidens nye stilretning, og at de burde ha tidløse kvaliteter som gjorde det unødvendig å bytte dem ut med nye klær hver sesong.

Idealet i perioden var den modne kvinne med fyldige bryster, runde hofter og rund bak. Kvinnen skulle være svai i ryggen, smal rundt livet og flat over magen. For å få dette til, brukte de et snørekorsett som ble kalt vepsetalje. Noen gikk så langt at de opererte bort de nederste ribbeina for å bli smale nok om livet.

Learning content

Stilhistorie

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Egyptisk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Gresk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romersk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bysantinsk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romansk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Renessansen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Barokken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Typiske tegn for barokken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokko

  • SubjectMaterialFagstoff

    Klassisisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romantikken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Historisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalismen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Deco

  • SubjectMaterialFagstoff

    Scandinavian Design

  • SubjectMaterialFagstoff

    Retrodesign

  • SubjectMaterialFagstoff

    Popdesign

  • SubjectMaterialFagstoff

    Postmodernisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Minimalisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Maksimalisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Street art og den anonyme kunstneren

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kunst i det gamle Egypt

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pompeii

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hagia Sofia

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en stavkirke?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Urnes stavkirke

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nidarosdomen: Spissbue eller gotisk bue - Nedklippet

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    St. Denis

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funn fra norsk middelalder

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sølv i Renessansen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Manierismen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Senbarokk

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Porselen i barokken

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Utskjæringer i tre og elfenben i senbarokken

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkotida

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkostoler

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interiør, bruksgjenstander og klær på 1700-tallet

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Den franske revolusjonens innvirkning på stilhistorien

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Nouveau

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Internasjonal stil i arkitekturen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalistisk arkitektur

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interesse for Art Deco

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skandinavisk kitch

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Popkunsten

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ellinor Flor om moter

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ekornesbua

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale