Skip to content

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. StilhistorieChevronRight
  4. Romansk stilhistorieChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Romansk stilhistorie

Betegnelsen ”romansk” oppstod først på 1800-tallet og ble brukt for å beskrive den førgotiske bygningskunsten på 1000- og 1100-tallet. De ustabile politiske og økonomiske forholdene i Vest-Europa førte til vanskelige kår for kunsten.

Basilica Santa Croce, en hvit kirke, med mange mennesker foran. Foto.
Basilica Santa Croce er den største Fransiskanerkirken i verden. Det er gravstedet til Michelangelo, Machiavelli, Galileo Galilei, Rossini, Ghiberti og mange andre berømte italienerne.

Kunstens beskytter

Jord var grunnlaget for rikdom i middelalderens føydalsystem. Kirka var en stor jordeier. I tillegg var gaver fra troende en viktig inntekt for kirka. Mange pilegrimer reiste til hellige steder, som Roma i Italia og Santiago de Compostela i Nord-Spania. Der oppsøkte de hellige gjenstander i kirkene.

Relikvier er kroppsdeler eller gjenstander som har tilhørt hellige personer. Mange mente relikviene hadde helbredende kraft. Det ble viktig for kirkene å oppbevare dem trygt, samtidig som de skulle være tilgjengelige for pilegrimer. Relikviene ble lagt i helgenskrin. Ved disse skrinene kom det inn offergaver. Inntekten gjorde at en kunne bygge nye kirker og bygge om på gamle. Kirka ble på denne måten kunstens største beskytter. Kirkebyggene ble utsmykket med malerier og tekstiler, og de ble utstyrt med altere, lysestaker og korgitter av tre eller jern.

Seniorkurator Anne Kjelberg ønsker oss velkommen til en omvisning blant tekstilene i Kunstindustrimuseet i Oslo med å vise oss selve juvelen i samlingen: Baldisholteppet. Det er trolig et romansk veggteppe vevd i gobelinteknikk fra siste halvdel av 1100-tallet. Det ble funnet i 1879 ved riving av Baldishol kirke på Nes i Hedmark. Dette er et av ytterst få bevarte tekstiler i Europa før 1200, og det eneste i Norden.

Baldisholteppet

Romanske kirker

Urnes stavkirke i grønne omgivelser med steinmur foran og fjell bak. Foto.
Urnes stavkirke

Det ble bygget to typer kirker: basilikatypen, med sideskip og tretak, og martyriontypen, som hadde hvelvet tak og var mye mindre.

Basilikatypen var tatt i bruk av de første kristne i Roma, og den holdt seg stort sett uforandret i det sentrale Italia og opp til gotikkens tid.

Martyrionkirken er ikke så lett gjenkjennelig som basilikatypen, men utbredelsen svarer til Romerrikets utbredelse på 400-tallet. Det ble gjerne brukt mindre steiner fra distriktet, murstein eller tilskårne steinblokker. Dette gjorde at mureren ble mer en steinhåndverker enn en billedhugger.

I Norge har vi bevart en spesiell type romanske kirkebygg i tre: stavkirkene. Stavkirkene representerer den mest avanserte typen trekonstruksjoner som var utbredt i Nord-Europa i middelalderen.

Av et antall på cirka 1300 stavkirker finnes det få igjen – i Norge er det 28. Den eldste og mest spesielle av dem er Urnes stavkirke. Den er bygd i Luster i Sogn i 1130-åra. Den har en ren romansk stil med buer på søyler og bygningsdekor utviklet i Europa tidlig på 1100-tallet, tilpasset norske håndverkstradisjoner. I 1979 ble Urnes stavkirke satt på UNESCOs liste over verdensarvsteder.

Vi har et eneste eksempel på en romansk steinkirke av basilikatypen i Gamle Aker kirke i Oslo. Den romanske stilarten kalles også rundbuestil.

Gullsmedhåndverk

En kule i gull med et kors oppå, som er dekorert med edelstener. Foto.
Gull dekorert med edelstener. Tysk håndverk fra det 12. århundre.

Også det romanske gullsmedhåndverket var først knyttet til kirkas behov, men kunnskapene ble gradvis overført til verdslige gullsmeder.

Håndverksmestere gikk sammen i laug for å ta vare på faglige, politiske og økonomiske interesser. Gullsmedene i London etablerte et laug i 1180. Her var juveleren og gullsmeden samme person. Bruken av smykker må ha økt mot slutten av den romanske stilperioden. Fortsatt var gull det mest prestisjefylte materialet, men korsfarerne brakte med seg mye nytt materiale til smykker fra Konstantinopel. Edelsteiner ble ikke bare brukt på grunn av skjønnheten sin. På den tiden trodde de gjerne at ulike edelsteiner også kunne beskytte den som bar dem mot forskjellige sykdommer og andre skader. Pyntegjenstandene kunne også ha en praktisk nytte, som belter, brosjer og signetringer.

Romanske møbler

Møblene som ble laget i den romanske perioden, var mest for kirka og overklassen. De fattige klarte seg med ei svært enkelt sammenspikret seng eller bare et leie av halm på gulvet. De hadde ei kiste til å lagre eiendelene sine i og en planke, holdt oppe av tre støttebein, som kunne brukes som spisebord.

Det var helst tømmermannen som lagde bord og benker. De få stolene som fantes i privat eie, var bygd opp av dreide stolper eller stokker. De hadde altså dreiebenker på denne tida. Kirkemøblene, derimot, var svært forseggjorte og dekorert med utskjæringer eller malerier etter mønster av romerske møbler. Buer og kurver var det dominerende designet. I utskjæringene ble det brukt enkle dyre- og plantefigurer. Stolryggene kunne ofte avspeile kirkefasaden med sine to tårn. Men menigheten hadde ikke noe å sitte på – de stod under de lange gudstjenestene.

Alteret med en trestol foran i Urnes stavkirke i Sogn. Foto.
Alteret i Urnes stavkirke i Sogn


Den romanske stilperioden var samtidig med vikingtida, og de viktigste møblene vi kjenner fra Norden, er stoler og kister av tre. I Oseberg- og Gokstad-skipene fantes både stoler, senger og koster.

Kistene ser forbausende moderne ut med bolter og hengelås. En vanlig stol hadde tre bein og et ”D”-formet sete. Det mest vanlige synes å være at to av beina var plassert i hvert sitt hjørne i forkant, og det tredje midt på buen i bakkant.

Tekstilproduksjon i Norge

I Norge var ull og vadmel de mest vanlige tekstilene for å lage klær. Importerte stoffer fra utlandet var bare for de rike. Mennene hadde vanligvis en kort kjortel og langbukse når de arbeidet. Dersom de brukte en lang kjortel, hadde de lange strømper under, gjerne sammen med ei kort underbukse.

Folk flest brukte ullvotter og ei hette som gikk ned over skuldrene. Mektige menn bar i tillegg ei farget kappe og hansker. Også kvinnene hadde ei kort underbukse og strømper. Utenpå brukte kvinnene en kjortel. Dersom den var rett i snittet, brukte man belte. Ytterst bar kvinnene ei kappe. På hodet kunne kvinnene ha et skaut eller hodelin.

Learning content

Stilhistorie

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Egyptisk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Gresk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romersk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bysantinsk stilhistorie

  • SubjectMaterialFagstoff

    Renessansen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Barokken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Typiske tegn for barokken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokko

  • SubjectMaterialFagstoff

    Klassisisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Romantikken

  • SubjectMaterialFagstoff

    Historisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Art nouveau

  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalismen

  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Deco

  • SubjectMaterialFagstoff

    Scandinavian Design

  • SubjectMaterialFagstoff

    Retrodesign

  • SubjectMaterialFagstoff

    Popdesign

  • SubjectMaterialFagstoff

    Postmodernisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Minimalisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Maksimalisme

  • SubjectMaterialFagstoff

    Street art og den anonyme kunstneren

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kunst i det gamle Egypt

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pompeii

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hagia Sofia

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en stavkirke?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Urnes stavkirke

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nidarosdomen: Spissbue eller gotisk bue - Nedklippet

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    St. Denis

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funn fra norsk middelalder

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sølv i Renessansen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Manierismen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Senbarokk

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Porselen i barokken

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Utskjæringer i tre og elfenben i senbarokken

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkotida

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkostoler

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interiør, bruksgjenstander og klær på 1700-tallet

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Den franske revolusjonens innvirkning på stilhistorien

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Nouveau

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Internasjonal stil i arkitekturen

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalistisk arkitektur

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interesse for Art Deco

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skandinavisk kitch

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Popkunsten

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ellinor Flor om moter

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ekornesbua

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale