Fra manuelle til elektroniske betalingssystemer

Tidligere var de fleste betalingssystemene innen gods- og persontransport manuelle og basert på kontant betaling. Billettmaskiner registrerte billettkategori og beløp og utstedte kvittering eller billett til kunden. I dag er de fleste betalingssystemene i tettbygde områder basert på elektroniske . Da skjer billetteringen raskere, samtidig som risikoen for ran blir mindre. Ute i distriktene finner vi fortsatt en del manuelle betalingssystemer.

Elektroniske billettmaskiner må fortsatt skrive ut papirbilletter til dem som velger å betale kontant. Dette er det eneste beviset en passasjer har på at hun eller han har betalt. De som betaler elektronisk, bruker enten magnetstripekort, smartkort, mobiltelefon eller nettbank via Internett. Da ligger billettkvitteringen lagret i magnetstripekortet, i smartkortet, på mobiltelefonen eller på en utskrift fra Internett.

Elektronisk fakturering

Handelsparter bruker også EDIFACT-meldinger (Electronic Interchange for Administration, Commerce and Transport) for elektronisk fakturering. Da utveksler de all informasjon elektronisk.

(Kilde: Norstella.)

Systemer for elektronisk fakturering er i ferd med å ta over for manuell fakturering. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidet et regelverk som statlige virksomheter skal følge fra 2011.

Difis løsning for elektronisk faktura benytter den nye standarden Elektronisk handelsformat (EHF). Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning pålegger statlige virksomheter å ta i bruk EHF, og dermed må bedrifter som samhandler med offentlige virksomheter, også bruke løsningen.

Aksesspunkt

Et aksesspunkt fungerer som et elektronisk postkontor som formidler elektroniske dokumenter, og utstedere og mottakere av elektroniske fakturaer må selv inngå avtale med aksesspunktene. Elektroniske postkontor eller aksesspunkter finner du ved å følge denne lenken til Difi sine fagsider om offentlige anskaffelser.

Partene kan deretter utveksle fakturaer ved hjelp av en nettbasert fakturaportal. Leverandøren sender da elektronisk faktura til aksesspunkt A som leverandøren har avtale med. Aksesspunkt A slår opp i registeret over fakturamottakere og finner ut at mottakeren av fakturaen har avtale med aksesspunkt B. Aksesspunkt A sender faktura til aksesspunkt B. Aksesspunkt B sender så fakturaen elektronisk til kjøperen.

Lenke til fagartikkel om tele- og databaserte kommunikasjonssystemer.

Transport og logistikk

Betalingssystemer