Skip to content

SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Rasisme

Hva er rasisme? Mens rasebegrepet tidligere ble biologisk begrunnet, ser vi nå at begrepet knyttes opp mot kultur, religion og språk. I Norge ser vi mindre av institusjonell rasisme, men vi ser mye hverdagsrasisme.

Bilde av en benk med teksten "Pakkis go home" malt på. Foto.

Rasisme kan forklares som «... ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper, og at disse ulikhetene legitimerer negativ forskjellsbehandling». (Fra nettsiden til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

I følge boka Hva er rasisme? av forfatterne Cora Alexa Døvig og Sindre Bangstad (Universitetsforlaget, 2015) har rasime disse tre viktige kjennetegnene:

  • Å inndele en befolkning i ulike kategorier der noen gis negative essensielle trekk.
  • Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori.
  • Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.

Rasetenkning

I kolonitida var rasisme knyttet til forestillingen om at folk med annen hudfarge var barbariske hedninger og villmenn. Siden begynnelsen av 1900-tallet har rasebegrepet ofte vært begrunnet i biologi.

Men allerede i 1930-årene avviste biologien begrepet helt og betraktet det som en sosial konstruksjon. I midten av forrige århundre begrunnet nasjonalsosialismen i Tyskland mye av sin ideologi i denne rasetenkningen. Rasisme forbindes ofte med nazisme eller apartheid.

I vår tid er de fleste forskere enige om at det ikke foreligger noe vitenskapelig grunnlag for å dele mennesker inn i forskjellige raser. Det er bred enighet om at rase ikke er et biologisk fenomen, men et begrep basert på sosiale og kulturelle forhold.

Forskjellsbehandling

Mange minoritets- og majoritetsungdommer tenker fort på diskriminering og rasisme ut fra motsetningene «svart – hvit» eller «farget – hvit». Men rasisme finnes også mellom hvite, mellom svarte, og er noe som finnes i alle land i verden.

Institusjonell rasisme og hverdagsrasisme

Ett eksempel på institusjonell rasisme var paragraf 2 i Grunnloven fra 1814 - 1851, der jøder var nektet adgang til landet vårt. Kunstneren Stian Omland har brodert flagget, grunnlovsteksten og markert der denne paragrafen kommer inn.

Paragraf 2 i Grunnloven fra 1814 - 1851
Jødeparagrafen

I vårt land opplever for eksempel mange samer og romfolk ennå rasistiske holdninger selv om systemisk og politisk diskriminering er blitt historie. Rasisme som er forankret i vårt samfunns institusjoner ser vi i liten grad, men det som kan defineres som hverdagsrasisme ser vi mye av.

Hverdagsrasisme bygger på referanser til andres kultur og religion som trusler. Veldig ofte vil begrunnelsene overlappe hverandre. Kommentarfelter i media flommer over av hatefulle ytringer, og må ofte stenges. I 2014 var det premiere på ungdomsfilmen Natt Til 17., der to 15-årige gutter med minoritetsbakgrunn kjemper om den samme jenta - ei helnorsk, hvit jente. I klippet som ble lagt ut på YouTube kysser jenta Sam, som har somalisk bakgrunn. Kommentarfeltene flommet over av rasistiske ytringer, og hva var begrunnelsene? Var det det faktum at Sam var svart, var det at han hadde somalisk opprinnelse eller at han var muslim? Eller kanskje alt sammen?

Forskjellsbehandling på grunn av kjønn

Forskjellsbehandling på grunn av kjønn har vært kalt sexisme. Også her er det medfødte biologiske forskjeller som legges til grunn for diskrimineringen.

Kultur som rasebegrep

Å forskjellsbehandle på grunn av hudfarge er like ulogisk som å forskjellsbehandle på grunn av øyefarge. I dag er det mer alminnelig å begrunne forskjellsbehandling i kultur, språk og religion. Derfor er det noen som hevder at kultur er vår tids rasebegrep, og at dette bør få konsekvenser for definisjoner av rasisme.

Rasisme hører nøye sammen med stereotypier og fordommer. Tenk over hvordan.

Learning content

Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunn

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter