Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Kulturell identitetChevronRight
  5. Hvor går grensene?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvor går grensene?

I alle fellesskap er det noen som er innenfor og andre som er utenfor. Dette gjelder både uformelle fellesskap slik som en ungdomsgjeng, et slektsfellesskap, nasjonale fellesskap eller formelle fellesskap som innebærer innbetaling av medlemskontingent.

Skilt til Skånevik. Foto.

Eksempel

Dersom det ikke hadde vært kvinner i verden, hadde det vært unødvendig å kalle oss andre for «menn». Uten unge, ingen gamle. Mange folk i verden har tradisjonelt ikke noe annet navn på sin egen gruppe enn «folk». Det gjelder for eksempel inuittene på Grønland: «inuk» betyr menneske/person i entall og «inuitt» mennesker/personer i flertall.

Vi og "de andre"

Hvilke likheter og forskjeller som det legges vekt på er avgjørende for hvem som er innenfor og hvem som er utenfor. Dersom du deltar i et bokollektiv, vil «vi» bety de som er med i kollektivet og «de» er de som ikke er med. Legger vi vekt på bosted, vil for eksempel alle som bor i Skånevik danne en identitetsgruppe, uavhengig av hudfarge, alder, kjønn og utdannelse.

Men mange kristne grupper, som regner seg som del av statskirken, mener at det ikke er nok å være døpt for å kalle seg kristne, en må også delta i kristelig aktivitet og aktivt bekjenne sin tro. Oppfatningen av innenfor og utenfor kan altså variere innenfor et samfunn.

Eksempel

De aller fleste i Norge er medlemmer i Den norske kirke (eller statskirken). Ved inngangen til 2008 var 3,9 millioner, eller 82 prosent, av befolkningen i Norge medlemmer i statskirken (Statistisk sentralbyrå). For å være medlem av statskirken må en være døpt. Dåpen markerer formelt sett et skille mellom innenfor og utenfor.

Barnedåp. Foto.

Dersom vi tenker på at norsk identitet betyr de som har felles opphav, etniske norske, må vi ekskludere samer, kvener og andre minoriteter. Men dersom vi regner at norsk gruppefellesskap betyr de som har norsk statsborgerskap, kan vi inkludere alle de som har norsk pass.

Hvem setter grensene?

Det har til dels vært debatt om innvandrere må ha bestått en norsktest for å kunne bli norske statsborgere. Fra nyttår 2010 ble norskprøven obligatorisk for innvandrere. Den har tidligere vært frivillig, og den som har bodd i Norge i sju år sammenhengende med oppholdstillatelse kunne søke om norsk pass. For å få norsk statsborgerskap, må du fra nå av ikke bare ha bodd i Norge, følge lovene og betale skatt. Du må også ha bestått en prøve i norsk språk.

Av eksemplene over kan vi se at grenser kan trekkes opp ulikt av mennesker innenfor samme fellesskap. Det kan være uenighet om hvor grensene går. Hva som er viktig for en er kanskje ikke viktig for en annen.

Learning content

Kulturell identitet

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter