1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Kulturell identitetChevronRight
  5. Om føtter og røtterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Om føtter og røtter

Når du lever i en verden med mange kulturer, har du noen valg. Du kan velge å holde fast på en "ren" og opprinnelig kultur, eller du kan bygge bro eller kombinere ulike identiteter.

Stort lysskilt med reklame for en restaurant som blander norsk og amerikansk. Foto.
Rosemaling og norske ord på et skilt viser at noen amerikanere er stolte av sine norske aner.

Det er trær som har røtter, mennesker har føtter, skriver forfatteren Salman Rushdie.[1] Den som reiser blir ofte stilt overfor store utfordringer når det gjelder å beholde, endre eller tilpasse sin identitet. Tredjekulturs barn, innvandrere eller deres barn, som nå kalles «norskfødte med innvandrerforeldre» (Statistisk sentralbyrå) – eller første generasjons nordmenn som de vel egentlig er – står overfor et valg med tre muligheter: ren identitet, bindestreksidentitet og kreolsk identitet.[2]

Ren identitet

Det første alternativet er ren identitet. Mange konservative religiøse grupper velger dette og forsøker å holde fast ved sin opprinnelige identitet eller tilhørighet. Det er ofte vanskelig når en har flyttet fra sitt hjemland og over i en annen kulturell setting. Det stilles andre krav til levemåte, språk og integrering i samfunnet.

Identiteten bygger på en kontrast til andre, det er takket være forskjellene til andre grupper at minoriteter kan etablere seg med en fast og udiskuterbar gruppetilhørighet.

Eksempel

En muslim kan definere seg som «troende» i forhold til andre «kristne» eller «vantro». I USA finnes fundamentalistiske kristne grupper som definerer seg selv som «reborn Christians», kristne i motsetning til de som bare er «Christians». I Norge skilles det i enkelte grupper mellom «kristne» og «personlig kristne», hva nå dette uttrykket skulle bety.

Fordelen ved et slikt valg er at det skaper orden, oversiktlighet og forutsigbarhet. Man vet hvor man hører hjemme. Valget setter krav til oppførsel, verdier og moral. Man vet hva som forventes av de som er innenfor. Ulempen er isolasjon i forhold til omliggende gruppekulturer.

Eksempel

Amish-folket i USA og Canada har av religiøse grunner valgt en leveform uten moderne hjelpemidler. De er gårdbrukere som bruker hest og kjerre. De bruker ikke elektrisitet fordi det vil knytte dem til det ugudelige storsamfunnet eller «verden». De tegner ikke forsikring, men hjelper hverandre i vanskeligheter. De bruker en karakteristisk klesdrakt og hatter fra 1800-tallet og snakker et eget språk hjemme som er en slags tysk dialekt. De som bryter med Amish-skikkene blir bannlyst og utstøtt fra familien og samfunnet.

Amish land

Noen bryter ut

For mange minoritetsmedlemmer i Vest-Europa kan det være fristende å isolere seg fra det omkringliggende samfunnet og basere seg på ren identitet. Men dette medfører som regel isolasjon og begrensede muligheter for integrering i samfunnet.

Mange unge kommer i konflikt mellom foreldrenes forventninger og konservative oppførsel og motstridende forventninger fra samfunnet utenfor. Ofte oppstår konfliktene dersom en bryter ut i forbindelse med inngåelse av ekteskap.

Bindestreksidentitet

Bindestreksidentitet er en identitet som forsøker å bygge bro eller kombinere ulike identiteter. Nordmenn som reiste til Amerika kalles ofte norsk-amerikanere. På samme måten har vi her pakistaner-nordmenn, kurder-nordmenn og andre. De beholder sitt morsmål og har med seg sine barndomsminner fra der de kommer fra. Samtidig har de lært det nye språket og tilpasset seg en norsk levemåte.

Eksempel

Noen kan leve i en tyrkisk verden hjemme, snakke tyrkisk språk og spise tyrkisk mat. Utenfor hjemmet snakker de norsk og opptrer på en helt vanlig norsk måte. Barn som vokser opp med en fot i hver kultur kan ofte opptre som gode oversettere både av språk og kulturelle koder.

Mange grupper i USA har tilegnet seg slike bindestreksidentiteter. Ofte holder de på viktige symboler fra sin egen kultur. Etterkommere av nordmenn baker «fattigmand» og lefse til jul og spiser lutefisk for å vise at de er «Sons of Norway». De er ofte stolt av sitt opphav og kaller seg «Norwegians» selv om de ikke kan snakke norsk.

Norge i USA

Kreolsk identitet

Kreolsk identitet er en blandingsidentitet. Kreol er et blandingsspråk som er blitt morsmål. På samme måte kan en definere en kreolkultur som en kultur som har tatt opp i seg elementer fra en eller flere kulturer og gjort denne blandingen til basis for en ny identitet.

Kreolsk må ikke forveksles med pidgin. Et pidginspråk er et språk som brukes til å kommunisere med andre grupper, men det er ikke nødvendigvis et morsmål. I handelen mellom russere og nordmenn på Finnmarkskysten oppstod det såkalt «russenorsk», det ble brukt på begge sider av grensen for å kommunisere med hverandre. Russenorsk er et pidginspråk.

I en kreolsk kultur er renhet og grenser av mindre betydning. Enkelte muslimer i Norge kan både spise svinepølse og drikke pils. De kan ha sex før ekteskapet og likevel finne seg i foreldrenes ønske om hvem de skal gifte seg med. De kan gå på diskotek den ene dagen og i moskeen på fredagen. Blandingskulturen er blitt deres gruppeidentitet.

  1. 1«Røtter og føtter: identitet i en omskiftelig tid». Eriksen, Thomas H. Aschehoug. 2004.
  2. 2«Flerkulturell forståelse». Eriksen, Thomas H. Universitetsforlaget. 2001.

Learning content

Kulturell identitet

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter