Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
  5. OrdvalgChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Ordvalg

Ordvalget kan si mye om sosial og kulturell bakgrunn. Vi har sett at en ungdom til annen ungdom ofte bruker slang og andre ord enn dem de ville brukt overfor sine foreldre og ikke minst besteforeldre. Her skal vi se litt på ordvalget hos unge.

Bestefar med sitt nesten voksne barnebarn. Foto.

Det er ikke bare aldersforskjeller som gjør at vi bruker ulike ord. Det er også forskjell i ordbruken mellom ungdom på Oslo østkant og Oslo vestkant.[1]

Eksempel

Mange unge bruker småord som «liksom» eller «lissom», «ikke sant», «vet du», «bare», «og sånn». «Dere hør her vi dro dit ikke sant, så var det sånn så dro vi på en sånn stein og drakk og sånn, og fyra og smårta og (latter) nei jeg bare kødda, ja så møtte vi det var da vi møtte Lars og dem ikke sant, nei … sorry Tine for det at lissom, Asle for deg ikke sant, han er lissom så snill og god og, lissom, ja han virker lissom på en måte som du snakker…».[2]

Vi tilpasser til målgruppa

Disse ordene er fyllord som ikke har noen funksjon i setningen, men som appellerer til andre ungdommer, med samme språkbruk. Også banneord som «faen», «helvete» og stygge ord som «dritt», «forpult», «ræva» kan ha en slik funksjon. Funksjonen er relasjonell, den knytter brukerne sammen.

Slangord er også ungdomsspråk. Slang er bevisste avvik fra normalspråket som for eksempel «helt konge», «fett», «snasent», «dødskult» i betydningen bra, og «dritt», «pyton», «på trynet» i betydningen dårlig. Vi har også tidligere omtalt multietnolekter og slang.

I samtaleeksemplet vårt fra Klassefesten med Johan Olav Koss er ordvalget slik at de fleste seere i landet lett kan følge med. Det er et uhøytidelig språk. Valg av metaforer som: «en pansret utbrettsutgave av Koss», latter og smil og annet kroppsspråk, bidrar til at seerne vil oppfatte at dette er et underholdningsprogram. Deltakere i en samtalesekvens fra for eksempel Dagsrevyen, ville ha valgt andre ord.

Kulturelle variasjoner

I en samtale kan kulturelle variasjoner komme til syne. Det kan gå på både verbale og ikke-verbale signaler som brukes. To samtalepartnerne kan ha ulike referanserammer (kulturfilter) i hodet.

Ofte tas det for gitt at de to partene har samme bakgrunnskunnskap, men det er slett ikke alltid tilfelle som vi har sett tidligere. Til og med de samme ordene kan referere til ulike ting. Når en trønderjente på dansegulvet sier «Æ e klar!», så betyr det at hun er trøtt…

  1. 1«Ungdomsspråk». Hasund, Ingrid K.. Fagbokforlaget. 2006.
  2. 2«Ungdomsspråk». Hasund, Ingrid K.. Fagbokforlaget. 2006.

Learning content

Språk og samtaleanalyse

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter