Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
  5. Emne, replikk og responsChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Emne, replikk og respons

En samtale kan dreie seg om ett eller flere emner. Deltagerne forhandler hele tiden om hva de skal snakke om, og de bruker replikker og tilbakemeldingssignaler for å gi respons til hverandre. Slik driver de samtalen framover.

Nærbilde av bordtennisrekkert og bordtennisball. Foto.
Hva er likheten mellom en samtale og bordtennis?

Emnet

Emnet for samtalen er det to eller flere personer snakker om. Emnet kan være personorientert eller situasjonsorientert, det kan være knyttet til en persons privathistorie eller kjennskap til allmenn informasjon, som vær, politikk og samfunn.

I løpet av en samtale kan emnet skifte, og overgangen fra et emne til et annet kan være gradvis eller plutselig.

Samtaleeksempel

I dette eksemplet er det russebilen til Johann Olav Koss som er emnet. Vi ser et utdrag av en samtale fra programposten «Klassefesten» på NRK der programlederen Dan Børge Akerø (DB) møter skøyteløperen Johann Olav Koss (JO).

Vi skal bruke eksemplet (lett tilpasset) til å presentere noen temaer og strategier som kan være nyttige å se nærmere på når vi skal analysere en samtale. I løpet av en samtale kan emnet skifte, og overgangen fra et emne til et annet kan være gradvis eller plutselig.

De to samtalepartnerne må bli enige om hvordan de forstår hverandre underveis. De må også kunne formidle dette til hverandre. Vi kan si det slik at det foregår en fortløpende forhandling mellom de to.

Se klippet:

Klassefesten

Vi kan gjengi samtalen slik:

  1. DB: Vi skal se bilde av en russebuss – [Sodomitten].
  2. JO: [Jeg skal] ikke gå inn på det.
  3. DB: Det står også «de anstendige» (latter).
  4. DB: Her er en pansret utbrettsutgave av Koss. (stort smil)
  5. DB: Hvordan var russetida? (blikk-kontakt)
  6. JO: Fantastisk moro. Jeg fikk lov til å feste for første gang i mitt liv, og det var moro. (smil)
  7. DB: Var det ikke noen fest før det? Er det [riktig?](spørrende ansiktsuttrykk)
  8. JO: [Nei.] (rister svakt på hodet)
  9. JO: Ingen torde å si noe.. mhm. Russebilen var veldig spesiell, den bygde vi sjøl.
  10. DB: Var den alltid til å stole på? (stirrende)
  11. JO: !Nei, det var den ikke (latter). Så vi fikk ikke godkjent den for 17. mai-toget. Så vi snek oss inn der. Midt i toget stoppet den. Det var ikke bra.
  12. DB: !Jøss! (kast med hodet)
  13. JO: Men løsningen var en halv flaske vodka i forgasseren. Det gjorde hele greia, så kjørte vi videre…(latter).

Replikk og respons i samtalen

Den som snakker, taleren, kommer med en ytring som lytteren gir respons på. En slik ytring kalles gjerne en replikk i samtaleanalysen.

Taleren har behov for å få bekreftelse på at han eller hun er blitt forstått etter intensjonen, og den som lytter trenger en bekreftelse på at hans/hennes tolkning er i overensstemmelse med det som var intendert eller i det minste er akseptabelt for taleren. Det kan minne om et pingpongspill der ballen går fram og tilbake. Lytteren gir respons til talerens replikk og viser hvordan han/hun har forstått replikken. Lytterens respons vil være hans/hennes fortolkning av ytringen.

Taleren kan som oftest godta ulike fortolkninger av sin replikk. I en samtale vil vi hele tiden fortolke hverandres replikker og gi respons på disse, men det er ikke alltid at lytterens fortolkning er i samsvar på med det taleren mente med sin replikk. Samtalen kan ta en helt ny dreining dersom responsen leder inn på et nytt emne. Også taleren kan dreie inn på et nytt emne.

Samtalen med Johan Olav Koss

I eksemplet med Johann Olav Koss sin russebil her finner vi replikk og respons i linje 5 til 13. Responsen i linje 8 følges ikke opp. I stedet snakker JO videre om russebilen som er hovedemnet for samtalen.

Tilbakemeldingssignaler

Taleren trenger bekreftelse fra lytteren om at meldingen er forstått, at han/hun tolker utsagnet riktig. For å få til dette bruker vi samtalestrategier.

I en samtale vil lytteren gjerne bruke småord som «mhm», «jaja», «jøss» og kanskje nikke eller riste på hodet. Både verbale og ikke-verbale signal brukes bevisst eller ubevisst. I linje 11 og 12 i eksemplet med russebilen til Johan Olav Koss her innledes replikkene av responser med ettertrykk (emfatisk trykk): «!Nei», og «!Jøss».

Slike signaler kaller vi tilbakemeldingssignaler. De viser at lytteren følger med og indikerer hvordan lytteren fortolker det taleren sier. Det betyr likevel ikke at lytteren nødvendigvis forstår det taleren mener. Lytteren kan sitte nikkende til en samtale, men samtidig tenke på noe helt annet. «Tilbakemeldingssignalene er altså ikke tegn på reell forståelse, men kommunikative signaler som hevder forståelse».[1]

Taleren kan også be om bekreftelse på at samtalepartneren forstår ved å hekte på slike utsagn som «… ikke sant?», «… forstår du?», «… er du med?».

  1. 1«Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen akademisk forl. 2009.

Learning content

Språk og samtaleanalyse

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter