Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språkhandlinger

Når du kommuniserer med andre, er det som oftest fordi du vil noe. Vi sier at du har en intensjon med kommunikasjonen. Det kan for eksempel være å overbevise noen, slå fast noe eller å love noe. Vi skal se nærmere på slike språkhandlinger.

Ferge blir døpt med champagne. Foto.
Hvilken språkhandling blir brukt ved en skipsdåp?

Mens semiotikken vanligvis studerer tegnsystemene i seg selv, er pragmatikken opptatt av språk som handling. Aktørene trekkes inn og kommunikasjonen ses som en intensjonell handling; det er en handling som har en intensjonen om å kommunisere.

I kommunikasjonen ønsker en å uttrykke noe, påvirke, få en annen til å utføre en handling eller komme med respons. En meningsfull kommunikasjon forutsetter et visst minimum av felles bakgrunn eller forståelse.

Å lære språk er å lære ulike handlingsmønster og handlingsmuligheter. Å lære talespråket er uatskillelig fra oppførsel og sosial omgang. En lærer å hilse, takke, spørre og svare. Talespråket blir en del av oss på en annen måte enn skriften.[1]

Fem kategorier

Handlingene sitter i kroppen og de rutiner og praksiser vi lærer oss. Språkhandlingene kan deles inn i fem klasser etter hva som er deres kommunikative poeng: konstativer, direktiver, kommissiver, ekspressiver og klassifiseringer.[2]

Konstativer

I denne klassen av språkhandlinger konstaterer man fakta:

  • Jeg bor i Trondheim.
  • Flyet går kl 10.05, men vi må være der en time før.
  • Bestefar fyller 70 år på lørdag.
  • Nicolas Sarkozy var fransk president.

Her benyttes ofte utsagnssetninger som for eksempel bringer påstander, informasjon, fortelling, forklaring eller gjengivelse av fakta. Ytringene representerer et saksforhold i verden.

Direktiver

I denne klassen av språkhandlinger er poenget å få samtalepartneren til å gjøre noe:

  • Kan du komme til meg på torsdag?
  • Ta tak i hjørnet på komfyren så flytter vi den ut.
  • Du skal være hjemme til klokken 9!
  • Hva synes du om Justin Bieber?

Her benyttes ofte spørresetninger og bydesetninger (imperativsetninger) som anmoder om handlinger, for eksempel: å be (om noe), beordre, anmode eller kreve. Det kan også være å invitere, å råde (noen til noe), å tillate. Også spørresetninger hører til her ettersom vi ber om et svar.

Kommissiver

I denne klassen av språkhandlinger tar taleren på seg forpliktelser, han lover å gjøre noe.

  • Jeg skal komme til deg på torsdag.
  • Dette skal aldri skje igjen.
  • Jeg skal trekke av 20 prosent siden det er deg.
  • Jeg kan gjøre det dersom du ber meg om det.

Her uttrykkes en fremtidig handling og hensikt. Taleren forplikter seg (eng. commit, «å forplikte seg»). Det kan for eksempel dreie seg om løfte, garanti eller tilbud.

Ekspressiver

I denne klassen av språkhandlinger er det plass for å uttrykke en psykologisk tilstand hos taleren.

  • Takk skal du ha!
  • Til lykke med dagen!
  • Dette gikk over all forventning!
  • Supert!
  • Din idiot!
  • Gid du lenge, lenge leve må!
  • Fy faen!

Her er plass for følelsesutbrudd som ønsker, unnskyldninger, komplimenter, uttrykk for takknemlighet, misnøye, glede, sorg og banning. Ønskesetninger hører til her.

Klassifiseringer

I denne klassen av språkhandlinger finner vi slike utsagn som skaper en ny virkelighet. De gis ofte under spesielle omstendigheter eller i forbindelse med spesielle institusjoner.

  • Herved erklærer jeg dere for å være rette ektefolk.
  • Dommen lyder på tre års fengsel.
  • Herved melder jeg meg til militærtjeneste.
  • Med disse ord erklærer jeg broen for åpen!
  • I denne boken brukes ordet melding om flere tegn som er satt sammen i en sekvens.

Disse utsagnene skiller seg fra konstativene ved at de ikke er sanne eller usanne beskrivelser av virkeligheten, men ytringer som skaper en ny virkelighet. For at de skal være gyldige må de referere til en institusjonell virkelighet.

En spesiell form for klassifiseringer er definisjoner. Å definere et begrep er å fastsette hvordan begrepet skal brukes i en gitt kontekst.

  1. 1«Alt jeg kan si». Glomnes, Eli. Cappelen akademisk forlag. 2001.
  2. 2«Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen akademisk forl. 2009.

Learning content

Språk og samtaleanalyse

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter