Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
SubjectEmne

TOPIC

Språk og samtaleanalyse

Hva vil det si å ha språkkompetanse? Du skal kunne uttrykke deg grammatisk korrekt, men også vite hvordan du kan bruke språket i ulike situasjoner. Fra du er liten utvikler du både en grammatisk kompetanse og en kommunikativ kompetanse.

Smilende multietniske gutter håndhilser. Foto.
Å hilse korrekt krever både språklig og kommunikativ kompetanse.

La oss se på denne ytringen: «Gi meg en til!» Utsagnet kan analyseres som en grammatisk korrekt setning. Men hva slags mening vi skal knytte til ytringen, blir ikke klart uten at vi kjenner situasjonen ytringen er fremkommet i konteksten. Ordet kommer av latin: «kon» betyr «med». Kontekst er altså det som følger med teksten, omgivelsene, det som er rundt teksten, både språklige og ikke-språklige omgivelser.

Grammatisk kompetanse

Vi bruker vår grammatiske kompetanse til å analysere setningen ut fra de regler som gjelder i norsk. Vanlig norsk grammatikk benytter seg av fire studiegrener:

  • Semantikk er opptatt av betydningen av ord og setninger.
  • Syntaks er setningsbygningen, hvordan ord følger etter hverandre.
  • Morfologi er ord- og bøyningslære.
  • Fonologi studerer reglene for hvordan ordene uttales.

Eksempel

Du kan eksperimentere med å bytte rundt på de fire ordene i setningen vi innledet med, for eksempel: «Gi en meg til», «Meg gi til en» eller «En meg til gi». Syntaksen er viktig for å få en mening i setningen. «Gir meg …», «Gav meg …», «Har gitt …», osv. viser hvordan ulik bøyning endrer meningen. «Ji mei en till» illustrerer at korrekt skrivemåte avviker fra uttalen, fonologien er opptatt av hvordan ordene blir uttalt.

Kommunikativ kompetanse

Vi bruker vår kommunikative kompetanse for å finne meningen med utsagnet over. For å forstå hva ytringen «Gi meg en til!» refererer til, må vi kjenne konteksten, det som er rundt teksten. Pragmatikk er læren om setningers betydning i kontekst. Dersom du får vite at «Gi meg en til!» er uttalt foran en iskrembod, får ytringen straks en mening. Dersom utsagnet er uttalt i en boksekamp, blir meningen en helt annen.

Det er altså ikke betydningen av de enkelte ordene som gir mening til utsagnet, men situasjonen og aktiviteten ordene uttales i som gir muligheter for å tolke utsagnet. Mens semantikken studerer betydningen av enkeltord, fraser og setninger uten referanse til kontekst, er det i pragmatikken vi studerer meningen med utsagnet.

Når vi skal lære et fremmed språk, eller når utlendinger skal lære norsk som fremmedspråk, kan vi si at vi har oppnådd en kommunikativ kompetanse når vi klarer å bruke og forstå språket i dagligdagse situasjoner på en hensiktsmessig måte.

Studiet av språk

Studiet av språk som system og struktur kalles grammatikk, mens studiet av språket i bruk kalles pragmatikk. Strukturalisten og semiotikeren Ferdinand de Saussure skilte mellom «langue», språk som system, studiet av ordenes uttrykk (det betegnende) og innhold (det betegnede), og «parole» det muntlige språket, språket i bruk.

Saussure mente at det var språket som system som lot seg studere vitenskapelig. Også Noam Chomsky var opptatt av språket som system. Andre forskere, som for eksempel Dell Hymes, mente at språket ikke kan forstås bare som et system. Språket må forstås ut fra samfunnet og sammenhengen det brukes i, derfor er språk og kultur nøye knyttet sammen. Sosiolingvistikk, språkvitenskap i samfunnet, er blitt en viktig studiegren.

Etter hvert som vi vokser opp, lærer vi, i samspill med våre omgivelser, hvordan vi kan bruke språket, for eksempel hvordan vi skal hilse, hvilke ord vi skal velge, når vi kan si noe, når det er best å tie stille, når vi kan gripe ordet og når vi overlater det til andre. Pragmatikk dreier seg blant annet om «hva vi kan si til hvem på hvilken måte».[1]

Språkstil

Språkstil, hvorvidt vi skal velge en høytidelig tone, eller en mer dagligdags uttrykksform, avhenger av omgivelsene, hvem vi snakker med, hva som er formålet med ytringene og situasjonen. I fagartikkelen Stilnivå kan du lese mer om språkstil og stilnivå.

I en samtale er intonasjon og trykk, prosodi, med på å skape en kontekst for talehandlingen. Tonestyrke, tempo, stemmebruk, såkalte paralingvistiske virkemidler, er også viktige signaler som ikke kan læres av en ordbok, de læres best i praktisk bruk.

I denne delen om språk og samtaleanalyse skal vi hovedsakelig ta for oss pragmatikken, språket i bruk, og gi noen verktøy som kan hjelpe oss i samtaleanalyse.

  1. 1«Alt jeg kan si». Glomnes, Eli. Cappelen akademisk forlag. 2001.

Learning content

Språk og samtaleanalyse

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter