Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Teorier om tekstChevronRight
  4. Innføring i tekstteoriChevronRight
  5. SjangerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sjanger

En sjanger er en norm eller et sett med retningslinjer for hvordan en bestemt tekst skal utformes, og til en viss grad hva den skal inneholde. Tekstens sjanger gir informasjon både om hvordan den skal skrives og hvordan den skal leses.

Kunstnerduoen Gilles & Cecilie Studio. Foto.
Gilles & Cecilie Studio: Cecilie Maurud Barstad og den franske kjæresten Gilles Jourdan lager veggmalerier på oppdrag. Kunstner-/grafittiparet er kjente i sin sjanger, og bosatt i London men har oppdrag verden rundt. Her foran et veggmaleri de er i ferd med å lage.

En sjanger er likevel ikke en statisk størrelse, den er i stadig forandring og skapes i en kultur. Vi finner ulike sjangere i ulike kulturer, og vår måte å dele inn tekster på i for eksempel skjønnlitteratur og sakprosa er ikke en universell inndeling. Dette kan du lese mer om i artikkelen: Skjønnlitteratur og sakprosa.

Tradisjonelt sett har sjangerbegrepet vært brukt til skriftlige tekster, men nå deler vi de fleste tekstyper inn i sjangere. Både musikk og film er gode eksempler på det. Sjangere kan også endre seg over tid, nye sjangere kan vokse fram, og eldre sjangere kan mer eller mindre forsvinne. For 20 år siden var det ingen som kjente til sjangeren ”tekstmelding”, mens sjangeren ”personlig brev” er mindre vanlig i dag.

Hvordan bestemme sjanger?

Begrepet sjanger kommer fra det franske ordet genre, som betyr art eller slekt. I dette ligger det å finne et slektskap, at noe eller noen er i familie med hverandre. For menneske- og dyrearten bruker vi biologi for å avgjøre slekt, men det gir lite mening å snakke om biologisk slektskap mellom tekster.

Hva er det da som gjør at vi kan si at en tekst tilhører en sjanger? Hvordan kan noen tekster være i slekt med hverandre, mens andre ikke er det? Svaret må være at vi sorterer tekster etter det de har felles, som for eksempel innhold, form eller tekstens formål. Vi kan likevel stille spørsmålene: Hvordan har sjangerinndelingen vi i dag benytter utviklet seg, og er det gitt at den er riktig?

Sjangerforventninger

En sjanger ligger som en ramme med muligheter og begrensninger, og språkhandlingene vi benytter vil bekrefte sjangeren. En nyhetsartikkel må fortelle om det som har skjedd; den må inneholde påstander. Dersom den ikke gjør det, blir det ingen nyhetsartikkel. I en anmeldelse må det finnes en vurdering av produktet, ellers blir det ingen anmeldelse. Vi har ikke total frihet for hvordan vi velger å uttrykke oss, og som mottakere av en ytring møter vi den med forventninger om en sjanger.[1]

Sjangrene er viktige for oss fordi de skaper system og orden i tekstmangfoldet, men sjangerbegrepet har også blitt sett på som en ”tvangstrøye”. Er sjangeren med på å styre for mye? Gjør den at vi leser tekster på en bestemt måte og utelukker tolkninger? Gjør den at vi overser tekster som ikke kan sjangerplasseres fordi vi får problem med å forholde oss til dem?

Sjangerbrudd

Høsten 2009 ga forfatteren Karl Ove Knausgård ut romanen Min kamp 1, som er det første bindet i en romanserie på seks bøker. Bøkene er utgitt som romaner, men har skapt debatt fordi Knausgård bruker autentiske navn på personer i romanene, og hovedpersonen i romanen har navnet Karl Ove Knausgård. Spørsmålet er om vi skal lese disse bøkene som fiksjon når vi vet at forfatteren for eksempel har uttalt at han hadde tillatelse fra kona til å skrive om dette. Dette forholdet mellom fiksjon og virkelighet kan du lese mer om i denne artikkelen: Litteratur og samfunn

Knausgård om private sfærer - og å bryte med dem. Fra "Bokprogrammet" (NRK, 2009) med programleder Hans Olav Brenner.
  1. 1«Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen Akademisk Forlag/LNU. 2009.

Learning content

Innføring i tekstteori

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter