1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Teorier om tekstChevronRight
  4. Innføring i tekstteoriChevronRight
  5. Hva er en ytring?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er en ytring?

Hver gang vi mennesker bruker språket for å skape mening, har vi å gjøre med en ytring. Vi prater i skolegården, snakker til oss selv, skriver på Facebook-profilen til hverandre, sender tekstmeldinger, synger en sang eller tegner en tegning. Alt dette er eksempler på ytringer.

Mannlig tatovert torso hekler en lapp. Foto.

Mennesket ytrer seg. Det snakker og skriver. Det tegner og maler. Det synger og spiller. Gjennom ytringer skapes det mening. De meningsskapende ytringene blir til i samvær med andre mennesker eller i samvær med oss selv.

Med ytringer handler vi i verden. Vi kan oppnå å få mennesker til å handle slik vi ønsker. Vi kan lykkes med å få andre mennesker til å tenke på måter de ikke hadde tenkt, og vi kan klare å få dem til å tenke seg inn i verdener som ikke finnes.

Gjennom å ytre oss skaper vi også tekster. Tekster er ytringer som skiller seg ut. De tillegges en spesiell verdi i kulturen.[1]

Ytringer og grammatikk

Store skilletegn. Illustrasjon.
Ytringer skilles av punktum, utropstegn eller spørsmålstegn.

Vi skiller ytringene fra hverandre ved hjelp av store skilletegn, det vil si punktum, spørsmålstegn og utropstegn.[2]

Det finnes to hovedtyper av ytringer: hovedsetning og setningsfragment. Når en ytring er en hovedsetning, har den et subjekt og et finitt verb, altså et verb som står i presens eller preteritum.

Et verb som står i infinitiv eller perfektum, kan aldri stå alene som verb, men må alltid ha følge av et hjelpeverb i enten presens eller preteritum:

  • Modalt hjelpeverb + infinitiv: Vi skal sykle til byen i morgen.
  • Presens: Mobilbruk i bil er farlig.
  • Preteritum: Jeg spiste middag klokken fire.
  • Perfektum: Han har spist is hver dag i hele sommer.

Setninger som mangler subjekt og/eller finitt verb, fyller ikke kravene til en setning. Slike ytringer kaller vi setningsfragment eller ufullstendige setninger. Vi finner setningsfragment gjerne i overskrifter, men også i en del nettspråk eller SMS-språk:

  • Knivran i Jelsagata
  • 80 millioner i bot for mobilbruk
  • Er på vei hjem nå
  1. 1«Tekst og historie. Å lese tekster historisk». Tønnesson, Johan L. Rem, Tore Jordheim, Helge Gammelgaard, Karen Gundersen, Trygve R. Asdal, Kristin. Universitetsforlaget. 2008.
  2. 2«Norsk referansegrammatikk». Jan Terje Faarlund Lie, Svein Vannebo, Kjell. Universitetsforlaget. 1997.

Learning content

Innføring i tekstteori

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter