Skip to content

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Tekst og samfunnChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Diskursanalyse

Alle tekster er en del av en større sosial sammenheng. Hvilke tenkemåter bygger teksten på? I en diskursanalyse ser vi på samspillet mellom teksten, konteksten og språket i bruk.

Tursti på fjellet med veiskilt. Foto.
På skiltene står det kun stedsnavn. Situasjonen gjør at du forstår meningen.

Vi har så langt sett på to viktige begrep i faget: tekst og kontekst. Vi har også sett at for å forstå en tekst, må vi se den i lys av konteksten. Dette er ofte avgjørende for om teksten står fram som sammenhengende og meningsfull.

Vi kan også snu dette på hodet: På samme måte som konteksten kan hjelpe oss til å forstå teksten, kan teksten hjelpe oss til å forstå konteksten. Teksten kan si oss noe om den sosiale sammenhengen den inngår i. For eksempel kan den si noe om fagfeltet den er knyttet til, tiden den er skrevet i, religionen den er skrevet innenfor, synet på kjønn i samfunnet og mye mer.

Diskursanalyse

Når vi ser tekster i en slik større kontekstuell sammenheng, er vi i ferd med å foreta en diskursanalyse. Målet med en slik diskursanalyse er gjerne å finne fram til den tenkemåten og de holdningene som teksten bygger på, og som avsenderen på en eller annen måte er påvirket av.

Diskurs kan vi definere som tekst i kontekst.[1] Det er altså samspillet mellom teksten og konteksten og språket i bruk vi er opptatt av når vi snakker om diskursen. En diskursanalyse går ut på å analysere de ulike lagene konteksten som omslutter teksten.

Tidligere så vi at det er flere ting som kan inngå i konteksten - språk, geografi, erfaring, kunnskap - kort sagt den kulturelle bakgrunnen til dem som deltar i kommunikasjonssituasjonen. Når vi jobber med diskursanalyse, kan vi dele dette opp i ulike lag. Disse lagene kan på ulike måter si oss noe om den sosiale sammenhengen teksten inngår i.

Modell for diskursanalyse

I diskursanalysen skal vi konsentrere oss om tre lag: Tekstuell kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst. I tillegg til desse lagene har vi selve teksten, og en diskursanalyse bør starte med en analyse av teksten.

Modell av diskursanalyse. Illustrasjon.
Diskursanalytisk modell.

I boken "Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse"[2] setter Yngve Benestad Hågvar opp en modell for diskursanalyse. Den skal vi stor grad støtte oss til her.

Tekstanalyse når vi analyserer diskurs

Tekstanalyse kjenner du trolig til fra andre sammenhenger, for eksempel i norskfaget. I denne sammenhengen skal vi ikke foreta en uttømmende tekstanalyse, men i stedet konsentrere oss om noen sider ved teksten som kan være relevant i forhold til diskursanalysen ellers.

Det er viktig å huske at diskursanalysen har som formål å gjøre greie for de ideologiene, normene og kulturelle føringene som ligger til grunn for teksten. Dette bør tekstanalysen også fokusere på.

  1. 1«Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk.». Vagle, W m fl. LNU, Cappelen. 1994.
  2. 2«Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse». Hågvar, Yngve B.. Fagbokforlaget. 2007.

Learning content

Tekst og samfunn

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Skjønnlitteratur og kontekst

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Tekst i kontekst

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hersketeknikker

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Skriv en diskursanalyse

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvilke teksttyper påvirker deg?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvilke sjangre og medier velger du?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff