1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Hva vil vi med teksten?ChevronRight
  5. RetorikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Retorikk

Hva du sier er viktig, men det er minst like viktig hvordan du sier noe. Det er gammel kunnskap. Når du skal forberede en tale eller skrive en retorisk analyse, bruker du begrepene grekeren Aristoteles presenterte for over 2000 år siden.

Siv Jensen på talerstolen. Foto.
Siv Jensen vinner velgere med et folkelig språk.

Begrepet retorikk kan vi oversette med talekunst, og som regel tenker vi på retorikk som et fag hvor en studerer eller underviser i overbevisende språkbruk, og som langt på vei setter dette i et system.

Retorikken er i dag kanskje viktigere, og har en høyere status, enn på lenge. Særlig tydelig ser vi dette innenfor politikken. Både under valgkamper i USA og under de siste valgkampene her hjemme har kommentatorene ofte vært like opptatt av hvordan talerne kommuniserer som av hva de faktisk sier.

Når vi skal analysere tekster i dette faget, er vi gjerne på jakt etter kvaliteter som kommunikasjon og roller som avsender og mottaker. I analysen vår vil vi ofte se etter hvilke ”grep” avsenderen benytter for å nå fram til mottakeren med budskapet sitt, og kanskje vil vi også vurdere tekster etter bruken av slike virkemidler.

Læren om retorikk oppstod i antikken

Retorikken er også sterkt knyttet opp til hva vi vil med teksten, og hvordan vi går fram for å oppnå dette. Slike spørsmål har mennesket vært opptatt av lenge, og allerede i antikken ble det utviklet metoder og teorier om talekunst.

Retorikken ble utviklet på 400-tallet f. Kr. i den greske kolonien på Sicilia. På denne tiden ble tyrannen Syrakus styrtet, og folket ønsket å styre kolonien selv gjennom offentlige forhandlinger. Dette var et viktig prinsipp i demokratiet, og særlig i tvister om eiendomsrett ble det nå viktig å kunne føre sin egen sak. Dette presset fram behovet for metoder i talekunst, og retorikken ble etter hvert et utbredt fag. Gjennom visse ”regler” og ”grep”, skulle det være mulig for alle å legge fram sitt syn på best mulig måte.

Det er lite av denne tidlige retorikken vi kjenner i dag. Derimot henter vi mye av retorikken vår fra tre andre personer - nemlig Aristoteles, Cicero og Quintilian. Når vi snakker om retorikk i dag, er det i hovedsak en teori slik vi kjenner den fra disse tre, og det er en teori som i nokså liten grad har endret seg fra den tida.

Retorikkens bruksområder

Sokrates og Alkibiades. Illustrasjon.
Sokrates og Alkibiades.

Aristoteles tenkte seg i utgangspunktet at retorikken atskilte seg fra poetikken ved at retorikken konsentrerte seg om mulighetene for overbevisende tale, og var slik sett myntet på det vi i dag kaller saktekster, mens poetikken handlet om estetikk i litteraturen.

I dag bruker vi likevel ofte retorikk i forbindelse med litterære tekster, selv om en da gjerne ikke er så opptatt av det kommunikative aspektet i retorikken, men i stedet ser på den kunstferdige utformingen av språket.

Retorikken viser oss at vi langt på vei kan forme, styre og påvirke omverdenen gjennom språket. I et samfunn og i en tid der meninger og informasjon ikke har geografiske grenser, er dette viktigere enn noen gang.

Learning content

Hva vil vi med teksten?

What is core content and additional content?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Språkbruksanalyse

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Analyser sammensatte tekster

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Analyser taler

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Lag en reklamefilm

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvordan argumenterer du?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hva appellerer argumentene dine til?

    Additional content is a subject that is not on the curriculum
    AdditionalTilleggstoff