Skip to content
Article

Kilder til kunnskap om eksistensielle spørsmål

Hvor kan du finne svar på eksistensielle spørsmål? Skal du lete i bøker? Eller kanskje du skal lytte til magefølelsen eller veie ulike argumenter opp mot hverandre ved hjelp av fornuften? Du kan også spørre venner eller familie eller høre på tradisjonene du er en del av.

Det finnes mange ulike kilder til svar på eksistensielle spørsmål om hvorfor vi eksisterer, hvordan vi bør leve, og hva som er meningen med livet. For enkelthets skyld skiller vi mellom åtte kilder for å søke etter svar på eksistensielle spørsmål vi finner igjen i ulike religioner, livssyn og filosofiske tradisjoner.

Åtte kilder til kunnskap om eksistensielle spørsmål

  1. Fornuft
    Fornuften kan hjelpe oss å tenke logisk og formulere og vurdere ulike argumenter og begrunnelser opp i mot hverandre når vi utforsker eksistensielle problemstillinger.

  2. Følelser
    Følelser sier noe om hvordan vi oppfatter verden, hva som betyr noe for oss, og hva vi liker og misliker. De kan også ofte være med på å styre handlingene våre.

  3. Erfaring
    Våre egne og andres erfaringer former oppfatningen vår av verden og gir oss kunnskap om hvordan vi kan svare på vanskelige spørsmål.

  4. Tradisjoner og normer
    Tradisjoner og normer former vårt bilde av verden, og hva som blir sett på som viktig, meningsfullt og moralsk riktig i den kulturen vi er en del av.

  5. Åpenbaringer
    Meddelelser fra guder eller overnaturlige vesener kan, ifølge de som tror på dem, formidle innsikt i hvor verden kommer fra, og hvordan vi bør leve.

  6. Tekster
    Ulike tekster, som hellige skrifter, filosofiske bøker, romaner, dikt, film, bilder, kunst og videoer, gir oss kunnskap om hvordan vi kan forstå og svare på eksistensielle spørsmål.

  7. Opplevelser
    Spesielle opplevelser, gjennom for eksempel meditasjon, yoga, faste, bønn og ritualer, kan for noen være en kilde til innsikt.

  8. Valg
    Vi er selv med på skape virkeligheten vi er en del av. Våre egne valg kan være med på å forme svaret på hva som for eksempel er et godt og meningsfullt liv.

I praksis kan det være vanskelig å skille mellom de ulike kildene til kunnskap. Følelser, fornuft, erfaringer og opplevelser vil ofte gli inn i hverandre, og det kan lett bli kunstig å skille dem fra hverandre.

De åtte kildene vi har beskrevet, er heller ikke en fullstendig liste. Det finnes mange ulike kilder til svar på eksistensielle spørsmål. Hvis du googler et eksistensielt spørsmål, er for eksempel kunstig intelligens og algoritmer med på å bestemme hvilke svar du får.

Åtte kilder til kunnskap – en detaljert beskrivelse

Nedenfor finner du en mer detaljert beskrivelse av ulike kilder til kunnskap om eksistensielle spørsmål. Du finner også eksempler på hvordan kildene kan brukes til å svare på spørsmålet om Guds eksistens. Opp gjennom historien har mennesker brukt mange ulike kilder for å svare på spørsmålet om det eksisterer en gud.

Fornuften

Fornuften er evnen vår til å tenke logisk og rasjonelt. Ved hjelp av fornuften kan vi avsløre selvmotsigelser og argumentere på en logisk og sammenhengende måte. Slik kan vi veie ulike svar opp mot hverandre for å finne ut hva som er mest overbevisende.

I filosofien er fornuften den viktigste kilden til kunnskap om eksistensielle spørsmål. Filosofer bruker fornuften for å begrunne standpunkt og diskutere ulike svar. De diskuterer for eksempel om mennesket har en sjel eller bare består av fysiske atomer. Da bruker de fornuften til å stille spørsmål som: Hvis sjelen ikke er fysisk, hvordan er den forbundet med kroppen?

Fornuften er også en viktig kilde til svar på eksistensielle spørsmål i mange trossamfunn. Ifølge islam og kristendommen har for eksempel Gud gitt menneskene fornuften for at vi skal kunne bruke den til å vurdere ulike alternativer i viktige spørsmål og reflektere over våre egne valg.

Fornuften og Guds eksistens

Kan vi finne ut om Gud eksisterer ved hjelp av fornuften? Flere kristne og muslimske tenkere har ment det. Et fornuftsbasert argument for Guds eksistens er at alt som begynner å eksistere, har en årsak. Ettersom universet begynte å eksistere en gang, må det ha en årsak, og denne årsaken er Gud. Et annet fornuftsbasert argument er at verden vi ser rundt oss er så kompleks og hensiktsmessig, at den ikke kan være skapt ved en tilfeldighet. Den må derfor være skapt av Gud.

Religionskritikere har imidlertid hevdet at vi ikke kan bruke fornuften til å bevise Guds eksistens. De har tvert imot brukt fornuften til å tilbakevise argumentene for at Gud eksister. Religionskritikere har for eksempel hevdet at selv om alt har en årsak, må ikke årsaken til universet nødvendigvis være Gud. Hvis alt har en årsak, må det jo også ligge en årsak bak en skapergud. Og dersom Gud ikke trenger en årsak, hvorfor trenger verden å ha det? De har også hevdet at evolusjonsteorien på en fornuftig måte kan forklare verdens kompleksitet uten Gud.

Følelsene

Følelser som glede, sinne, angst og sorg er viktige signaler. De preger vår måte å oppleve verden på og er ofte en viktig del av identiteten vår. Følelsene forteller oss hva vi liker og misliker og styrer mange av handlingene våre.

I dag er det også mange som sier at vi burde lytte til følelsene når vi skal ta store avgjørelser, men følelsene kan også raskt forandre seg. Følelsene kan være motstridende og derfor gi oss ulike svar på viktige spørsmål. Følelsene våre er også personlige. Det er bare vi selv som har tilgang til våre egne følelser, og de kan være vanskelige å sette ord på og kommunisere til andre.

Følelsene og Guds eksistens

Kan følelsene fortelle oss om Gud eksisterer? Mange religiøse personer kan fortelle at de kan føle Guds nærvær. Dette følelsesmessige båndet kan ofte være viktig for hvordan de oppfatter Gud.

Mange religionskritikere tror ikke følelsene er en overbevisende kilde til kunnskap. De kritiserer ofte religiøse trossamfunn for å manipulere menneskers følelser og skape følelsesmessige illusjoner.

Erfaringer

Våre egne og andres personlige livserfaringer er ofte viktige når vi skal ta stilling til eksistensielle spørsmål. Hvis du for eksempel skal svare på hva som gir mening til livet ditt, kan du ta utgangspunkt i egne erfaringer. Når erfarte du sist at noe du gjorde eller deltok i, var virkelig meningsfylt?

Når vi skal ta stilling til eksistensielle spørsmål, bruker vi også kunnskap fra andres erfaring. Da mener vi ikke bare kunnskapen fra erfaringene til venner og familie, men også mye av det vi lærer på skolen og i fritiden.

Det er ikke bare personlige erfaringer som er viktige når vi skal svare på eksistensielle spørsmål. Vitenskapen er en erfaringsbasert metode som samler inn kunnskap om verden gjennom for eksempel observasjoner, eksperiment og intervjuer. Dette er en viktig kilde til informasjon om verden rundt oss.

Mange deler av faget religion og etikk er basert på religionsvitenskap som bruker ulike erfaringsbaserte metoder for å samle inn og analysere kunnskap om religioner. Vitenskapen kan ikke gi oss fullstendige svar på eksistensielle spørsmål, men vitenskapelig kunnskap er med på å forme vårt bilde av verden og måten vår å nærme oss eksistensielle problemstillinger på. Vitenskapen kan for eksempel fortelle oss at universets opprinnelse er det store smellet, big bang, og at solsystemet og galaksen vår bare er en bitteliten del av universet. For noen kan det være en kilde til mening, for andre til meningsløshet.

Erfaring og Guds eksistens

Mange troende forteller om religiøse erfaringer som har styrket eller noen ganger svekket troen deres på Gud. Innenfor et trosfellesskap vil slike erfaringer ofte bli delt mellom venner, bekjente og familiemedlemmer, og for de troende vil de være en viktig kilde til kunnskap om Gud.

Den viktigste erfaringsbaserte kilden til kunnskap i dag er vitenskapen, og mange vil i dag trekke et skarpt skille mellom vitenskap og religion. De fleste vitenskapsfolk vil være enige i at det ikke er mulig å bevise Guds eksistens ved hjelp av vitenskapelige metoder som observasjon og eksperimenter. På den ene siden har religionskritikere brukt dette som et argument mot Guds eksistens. På den andre siden har framtredende vitenskapsfolk forsvart Guds eksistens og hevdet at det ikke er noen motsetning mellom vitenskapen og religion.

Tradisjoner

Gjennom oppveksten formes virkelighetsoppfatningen vår av familien og samfunnet rundt oss. Vi møter klare forventninger til hvordan vi bør tenke og handle i familien, blant venner og på skolen.

Ordet "tradisjon" betyr å overføre og bringe videre. Gjennom tradisjonen lærer vi ikke bare enkle normer som at det er galt å stjele. Tradisjonene formidler en hel livsform av konkrete normer, språk, praksiser, handlemåter og tenkemåter fra en generasjon til en annen.

Tradisjonene vi er en del av, kan i stor grad forme tilnærmingen vår til eksistensielle spørsmål. Som en del av et tradisjonelt felleskap, vil vi for eksempel lære hva som blir sett på som et godt og meningsfullt liv. Hvis du vokser opp i en sekulær humanistisk tradisjon, vil du kanskje lete etter svar på helt andre måter enn personer som vokser opp i et strengt religiøst trossamfunn.

Tradisjoner og Guds eksistens

Den tradisjonen du vokser opp i, vil ofte være med på å forme synet ditt på Gud. De fleste barn tar over foreldrenes religion og livsyn og det synet på Gud som er dominerende i denne tradisjonen. Fra fødselen av vil vi delta i tradisjonelle ritualer og høytider som ofte bygger på en bestemt oppfatning av Gud. Dette vil for mange religiøse eller ikke-religiøse være en viktig kilde til kunnskap om Guds eksistens.

Det er ikke bare religiøse tradisjoner som kan fungere som en kilde til kunnskap. Det finnes også tradisjoner for religionskritikk. Flere av disse tradisjonene er skeptiske til religiøse forestillinger om Guds eksistens og har et alternativt syn på virkeligheten. En forutsetning for at vi i vårt samfunn kan ha en åpen debatt om religiøse spørsmål og Guds eksistens, er også liberale tradisjoner for ytringfrihet og religiøs selvbestemmelse.

Åpenbaringer

En åpenbaring er en beskjed eller en meddelelse fra en gud eller andre overnaturlige vesener til menneskene. For de troende kan åpenbaringer være viktige kilder til svar på eksistensielle spørsmål.

I kristendommen blir Jesus regnet som en åpenbaring, og for de kristne er Jesu ord og gjerninger en viktig rettesnor når de skal svare på eksistensielle spørsmål. For muslimer er Koranen, slik den ble åpenbart for Muhammed, en viktig kilde til svar. I andre religioner og trossamfunn finner vi eksempler på åpenbaringer fra naturens eller forfedrenes ånder. Disse åndene kan rettlede de troende og hjelpe dem å finne svar på hva som er et meningsfullt liv, og hvordan de bør leve.

For mange troende vil ikke Guds vilje bare bli formidlet gjennom direkte åpenbaringer, men også kunne komme til uttrykk på andre måter. I kristendommen skiller vi mellom den spesielle åpenbaringen, slik Gud viser seg i Jesus, og den allmenne åpenbaringen, slik Gud viser seg gjennom naturen og historien. Den allmenne åpenbaringen gjør at alle mennesker, til en viss grad, kan få kunnskap om Guds vilje ved hjelp av egen fornuft og samvittighet, ifølge kristendommen.

Åpenbaringer og Guds eksistens

Det finnes mange eksempler på religiøse åpenbaringer innenfor ulike trossamfunn. Disse er en kilde til kunnskap om Gud for de troende. I både jødedommen, kristendommen og islam er Abrahams og Moses' åpenbaringer viktige vitnesbyrd om Guds eksistens. Den viktigste åpenbaringen i kristendommen er imidlertid Jesu liv og gjerninger. I islam er Muhammeds åpenbaring av Koranen den viktigste kilden til kunnskap om Guds eksistens.

For at en åpenbaring skal kunne gi deg kunnskap om Gud, må du enten selv ha opplevd det eller velge å tro på andres vitnesbyrd. Flere religionskritikere er derfor skeptiske til åpenbaringer som en kilde til kunnskap. De mener kunnskap om Gud må kunne dokumenteres på en bedre måte. De har også stilt spørsmål ved hvorfor ikke Gud, såfremt Gud eksisterer, ikke åpenbarer seg på en måte som er lettere tilgjengelig for alle.

Tekster

Tekster er en viktig kilde til kunnskap om eksistensielle spørsmål. Til vanlig tenker vi ofte på tekster som skriftlige kilder, som for eksempel bøker. I dag bruker vi imidlertid ofte et utvidet tekstbegrep for å beskrive tekstmangfoldet i det moderne mediesamfunnet. Det utvidete tekstbegrepet omfatter ikke bare skriftlige kilder, men også filmer, kunst, videoer, bilder, musikk og andre former for kommunikasjon.

I religioner vil ofte hellige tekster, som for eksempel Bibelen, Koranen, Vedaene eller Toraen, være viktige kilder til kunnskap. I filosofien har tradisjonelt bøker av og om viktige filosofer vært viktige kilder. I dagens medievirkelighet vil også en lang rekke andre tekster fungere som kilder til kunnskap om eksistensielle spørsmål. Mange av filmene, seriene og videoene vi ser på YouTube, TikTok eller Netflix, er med på å forme vårt bilde av virkeligheten, og hva som er rett og galt, viktig og uviktig og meningfult eller meningsløst.

Uansett hva slags tekster vi bruker som kilde, vil vi alltid tolke dem på en bestemt måte. Det finnes en rekke ulike måter å tolke tekster på, og ulike grupper og enkeltpersoner kan ofte tolke én og samme tekst på svært forskjellige måter.

I ulike trosamfunn og filosofiske tradisjoner vil også noen tekster være vitktigere og ha større autoritet enn andre. I islam har for eksempel Koranen større autoritet enn andre tekster, mens i kristendommen har Bibelen størst autoritet. I filosofien vil filosofenes originaltekster ofte være de viktigste.

Tekster og Guds eksistens

For de troende er hellige tekster en viktig kilde til kunnskap om Gud. De hellige tekstene formidler ofte åpenbaringer og innsikter om Guds eksistens fra religionens grunnlegger. Innenfor et trossamfunn vil det også være en rekke andre typer tekster som kan være viktige kilder til de troendes forståelse av Gud. Det kan for eksempel være fortellinger, teksttolkninger, prekener, dikt og sanger.

I populærkulturen finner vi også en rekke henvisninger til Gud. Det kan være musikkvideoer som beskriver de troendes forhold til Gud innenfra, filmer og serier som bruker Guds eksistens som et element i fortellingen og dokumentarfilmer som beskriver Gud fra et utenfraperspektiv. De mange populærkulturelle henvisningene til Gud som omgir oss i hverdagen, kan være en kilde til vår gudsforståelse, og de kan bevisst og ubevisst være med å påvirke bildet vi har av Gud.

Det finnes også religionskritiske tekster som hevder at Gud ikke eksisterer. Det kan være tekster som hevder at Gud er en illusjon, og at forestillinger om Gud har blitt brukt som et middel for undertrykkelse og diskriminering. På YouTube finnes det for eksempel mange religionskritiske videoer med kjente personer som Richards Dawkins, Stephen Fry og Ricky Gervais.

Opplevelser

En spesiell form for erfaring som kan være en kilde til svar på eksistensielle spørsmål, er personlige opplevelser. Eksempler er opplevelser som kommer gjennom meditasjon, ritualer, bønn, dans eller faste. Disse opplevelsene kan få mennesker til å se på verden og sitt eget liv på en ny måte.

Mystikk er et fenomen vi finner igjen i mange religioner og kan beskrives som en opplevelse av forening med Gud, det gudommelige eller tilværelsens innerste virkelighet. Det kan for eksempel være en opplevelse av et indre møte med Gud gjennom bønn og kontemplasjon eller en opplevelse av å møte det gudommelige i naturen rundt seg.

Et kjennetegn ved vårt samfunn er et sug etter opplevelser. Mange mennesker oppsøker et bredt spekter av opplevelser gjennom reiser, festivaler, ekstreme fysiske anstrengelser og så videre. Dette har gitt opphavet til en egen opplevelsesøkonomi som for eksempel skreddersyr spesielle reiselivsopplevelser.

Opplevelser og Guds eksistens

Innenfor mange religioner finner vi eksempler på at religiøse opplevelser kan være kilde til kunnskap om Gud for de troende. I islamsk mystikk – sufismen – praktiseres for eksempel åndelige øvelser som faste, bønn og dans for å erfare Gud. En form for meditasjon i ortodoks kristendom er Jesusbønnen, der setningen "Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm deg (over meg en synder)" gjentas mange ganger. Dette kan ifølge de troende skape en opplevelse av indre stillhet og nærhet til Gud.

I østlige tradisjoner finner vi eksempler på at meditasjon også kan brukes som en kilde til kritikk av bestemte gudsforestillinger. I buddhismen finnes ulike forestillinger om guder, men ingen enkel skapergud. Ifølge buddhismen vil vi gjennom meditasjon få innsikt i at alt er i forandring, og at ingenting har en fast og uforanderlig kjerne. Siden ingenting har en en fast kjerne, hevder flere buddhister at det heller ikke kan eksistere en uforanderlig skapergud.

Flere religionskritikere har vært skeptiske til at spesielle opplevelser kan gi oss innsikt i Guds eksistens. De tviler ikke nødvendigvis på at ritualer, faste, dans og meditasjon kan gi en spesiell opplevelse av virkeligheten og fortelle oss noe om oss selv. Men de stiller spørsmål ved om slike spesielle og subjektive opplevelser kan fortelle noe om hvordan verden virkelig er, og hva som virkelig eksisterer.

Valg

Vi er selv med på å forme den virkeligheten vi er en del av gjennom våre egne valg. Svar på eksistensielle spørsmål er ikke nødvendigvis bare noen vi "finner" ute i verden eller inne i oss selv. Svarene på hva som er et godt liv og hva som gir mening i livet, er også noe vi selv er med på å skape. Derfor kan våre egne valg også være en viktig kilde til innsikt i eksistensielle spørsmål.

Eksistensfilosofien eller eksistensialismen er en tradisjon i moderne filosofi som i stor grad vektlegger betydningen av frihet og egne valg. Ifølge eksistensfilosofien skaper mennesket seg selv gjennom valgene sine. Mennesket blir ikke født med en fast natur, og det finnes ingen objektive svar på hva som er rett og galt og hvordan vi bør leve. Hver enkelt person må innse at de er frie til å forme sitt eget liv. Hvilke verdier vi lever etter, og hva som gir oss mening, er til syvende og sist noe vi selv velger.

Valg og Guds eksistens

Ifølge den kristne eksistensfilosofen Søren Kierkegaard er troen på Gud noe vi velger. Han beskriver troen på Gud som et dristig sprang ut på 70 000 favners dyp. Det finnes ingen garanti for at den troende vil bli fanget opp når hen velger å kaste seg ut på dypet. Men ifølge Kierkegaard vil hen bli møtt av Gud når hen foretar spranget over i troen. Samtidig må de troende alltid leve med en viss uvisshet. Troen på Gud er derfor et valg de hele tiden må bekrefte på nytt.

Den franske eksistensfilosfen Jean Paul Sartre er kritisk til Kierkegaards påstand om at det finnes en utforliggende kraft, en gud, som kan fange opp de troende. Ifølge Sartre finnes ikke denne utenforliggende kraften som kan fange opp mennesket. Mennesket er helt overlatt til seg selv og må selv skape en mening i tilværelsen.

Kilder

Baggini, J. (2018). How the world thinks. A global history of philosophy. Granta

Johansen, K.E. & Vetlesen, A.J. (2012). Innføring i etikk. Universitetsforlaget.

Kværne, P. & Hansen, J.E.E. (2019, 19. september). Mystikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/mystikk

Kværne, P. (2020, 25. juli). Åpenbaring. I Store norske leksikon. https://snl.no/åpenbaring

Meilaender, G. & Werpehowski, W. (Red.). (2005). The Oxford Handbook of Theological Ethics. Oxford University Press.

Nyeng, F. (2014). Etiske teorier. En systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Fagbokforlaget.

Thorbjørnsen, S.O. & Heiene, G. (2021). Kristen etikk (2. utgave). Universitetsforlaget.

Tranøy, K.E. (2019, 22. februar). Fornuft. I Store norske leksikon. https://snl.no/fornuft