Et mål er en ønsket tilstand eller et ønsket resultat på et framtidig tidspunkt. Tydelige mål i en virksomhet viser de ansatte hva de skal jobbe mot, og det skal sikre at alle jobber for å nå de samme målene.

Kvalitative og kvantitative mål

Vi kan skille mellom to hovedtyper av mål:

kvalitative mål
kvantitative mål

Kvalitative mål er generelle mål som ikke kan tallfestes. Et eksempel på et kvalitativt mål kan være at "Vi skal bli oppfattet som en virksomhet som fokuserer på bærekraftig utvikling".

Kvantitative mål er konkrete og tallfestede mål. Et eksempel på et kvantitativt mål kan være at "Markedsandelen vår skal økes til 25 prosent i løpet av neste år".

Overordnede mål

Overordnede mål er langsiktige og strategiske, og målene er med på å realisere en virksomhets visjon og forretningsidé. En virksomhet kan ha overordnede mål på områder som markedsføring, produksjon, personale, IKT, forsking og utvikling. Disse målene kan være kvalitative eller kvantitative. Et overordnet mål kan for eksempel være at "Virksomhet x skal være den største i bransjen målt i antall kunder".

Markedsmål

Markedsmål er mål virksomheten setter for markedsføringsarbeidet, med utgangspunkt i konkurransemidlene produkt, distribusjon, pris, markedskommunikasjon og eventuelt personale.

Smarte mål

For at markedsmålene skal fungere som gode verktøy for virksomheten, må det jobbes grundig med formuleringen av målene. Vi sier gjerne at målene skal være "SMARTe".

SMART-modellen

S – spesifikke

M – målbare

A – attraktive

R – realistiske

T – tidsavgrensede

Eksempler på markedsmål kan være at

alle våre produkter skal innen år xx være godkjent
innen fire år skal vi tilby hjemkjøring til samtlige husstander i Norge
vi skal til enhver tid være best på pris
vi skal hvert år skåre bedre på kundenes evaluering av vår markedskommunikasjon
vi skal bli bedre på kundeservice, med 95 prosent fornøyde kunder innen år xx

Tekstsammendrag av filmen

To biler møtes midt på ei bru med kun ett kjørefelt. Sjåførene har øyekontakt med hverandre, og begge signaliserer at ingen av dem har tenkt å rygge for å gi den andre plass. Den ene sjåføren finner da fram ei tykk bok og begynner å lese. Idet musikken i filmen starter, går den andre sjåføren ut av bilen sin. Med sakte skritt nærmer han seg bokleseren, som ser det og gjømmer ansiktet bak boka. Kroppsspråk, musikk og måten filmen er redigert på, bygger opp en spenning rundt hva som kommer til å skje når de to møtes ansikt til ansikt. Når sjåføren banker på ruta, ruller bokleseren den litt ned, og dialogen i filmen begynner.

The page has been moved, but you can find it here: