Katodisk beskyttelse

I ei galvanisk celle (korrosjonscelle) vil stål korrodere når det koples til et mer edelt materiale. Hvis stålet derimot er kopla til et materiale som er mindre edelt, vil strømretninga endres. Da vil det mindre edle materialet korrodere. Stålet derimot vil bli verna mot korrosjon. Det mindre edle materialet fungerer da som såkalt offeranode.

Prinsippet som ligger bak, er tilførsel av elektroner til basismaterialet. Dette gjøres enten ved å kople strukturen til mer aktivt materiale (bruk av offeranode), eller ved å kople strukturen til en ekstern kilde til elektroner (strømkilde).

Begge systemene leverer elektroner til strukturen. Strukturen vil bli mer edel, og metalloppløsning (korrosjon) av strukturen vil bli forhindra.

Katodisk beskyttelse har mange bruksområder, men den benyttes i hovedsak på konstruksjoner som er plassert i svært fuktig jord eller i vann. Den kan ikke brukes til å hindre atmosfærisk korrosjon. Eksempler på bruksområder kan være

• skip

• offshoreplattformer og -rigger

• undervannsinstallasjoner

• undersjøiske rørledninger

• havneanlegg

• lagertanker

• nedgravde tanker og rørledninger på land

Katodisk beskyttelse som tilleggsbeskyttelse

Katodisk beskyttelse kan også brukes som en tilleggsbeskyttelse ved siden av overflatebehandling med maling.

Ingen overflatebehandling med maling er 100 % perfekt. Det vil alltid forekomme svake punkter, for eksempel ulik tykkelse på malingslaget, hull og helligdager.

For nedsenka konstruksjoner og konstruksjoner som er vanskelige å inspisere, gir vedlikehold av overflatebehandlinga høye kostnader. Vi kan jo bare prøve å tenke oss hva det vil koste å male beina på ei oljeplattform på nytt.

I slike tilfeller kan katodisk beskyttelse fungere som et tilleggs- eller backupsystem for å beskytte konstruksjonen mot korrosjon.