Honning

Honningen smaker først og fremst søtt, men man kan også kjenne andre smaker som syre, bitterhet og umami.

Sommerhonning

er en mild og lys honningtype som er noe lysere enn lynghonning. Biene henter nektar fra blomstene til bringebær, blåbær, frukttrær, kløver og løvetann.

Lynghonning

er en mørkere og litt sterkere honningtype. Biene henter nektar fra røsslyng.

Biene lagrer honningen i voksceller i bikuben. For å få honningen ut av vokscellen bruker man en sentrifuge, slik at honningen slynges ut. Holdbarheten økes ved at honningen varmes opp mot 50 °C slik at noe av vannet fordamper.

• En god honning har en finkornet og smørlignende konsistens.
• Fastheten på honningen er avhengig av hvor mye vann det er i den.
• Noen typer honning er flytende, som akasiehonning, fordi den har et svært høyt innhold av fruktose. Flytende honning blir ikke produsert i Norge.

Honning kan brukes i ulike kaker, kjeks og desserter. I matlaging kan man benytte honning i marinader og dressinger. Sukker kan byttes ut med honning i de fleste retter.

1/2 dl honning tilsvarer 1 dl sukker.

Honning bør oppbevares i romtemperatur, og den er holdbar i mange år.

Honning inneholder i motsetning til sukker litt vitaminer, mineraler og aminosyrer. Det kan ellers finnes en del antioksidanter i honning, og da særlig i den typen som er mørkest. Innholdet av antioksidanter varierer, alt etter hvilke planter honningen er høstet fra.

Nyere forskning viser at honning er med på å styrke immunforsvaret og bidrar til en bedre helse.

Honning er vår eldste sukkerkilde, og det er funnet spor etter bruk av honning helt fra bronsealderen. I vikingtiden var det vanlig å lage mjød til drikke. I denne alkoholholdige drikken var honning en svært viktig ingrediens. I tillegg brukte man også honning i kaker og desserter.

Honning kan inneholde spor av bakterien Clostridium botulinum, og barn under ett år skal derfor ikke ha honning. De har ikke bakterier i tarmen som kan bryte ned denne bakterien.