Skip to content
Article

Introduksjon til Internett og koding

Nettsider er bygget opp med HTML-kode i samspill med stilark og skript. For å lage nettsider må du vite litt om disse kodespråkene og hvordan de definerer struktur, design og funksjonalitet.

I videoen under får du en rask introduksjon til hvordan nettsider er bygget opp og fungerer.

Video: Khan Academy / CC BY-SA 4.0

Khan Academy har mange ressurser for praktisk tilnærming til det å lage nettsider. Du må beherske litt engelsk for å få fullt utbytte av opplegget.

Vi kan ikke bare skrive nettsider, de må kodes for at datamaskinene skal kunne klare å lese dem og kunne vise og knytte sammen informasjonen riktig. Vi bruker spesielle kodespråk for å få til dette.

Koding er både markering, regler og programmering

Hypertekst er tekster som er satt sammen av flere tekster eller elementer, altså det vi oppfatter som typisk for nettsider. De bygges opp av HTML-koder. Dette er et markeringsspråk, ikke et programmeringsspråk. Vi markerer med «tagger» og «attributter» for å definere strukturen på nettsida og fortelle maskinene hvordan elementene henger sammen. Taggene har også en semantisk betydning – de markerer ulik type innhold.

For å lage design og funksjonalitet bruker vi stilark. Da koder vi i CSS. Dette er i utgangspunktet bare ei liste med regler, for eksempel for hvilke farger som skal vises.

Programmering gir mer funksjonalitet. Enkel programmering kalles gjerne skript, og javascript er mye brukt for å skape en bedre brukeropplevelse når nettsiden vises fram. Til mer avansert programmering kan vi bruke kodespråket PHP.

Ryddig kode

Det er viktig å lage en kode som er ryddig og lesbar både for maskiner og mennesker. Ryddig kode gjør at vi oppdager feil, klarer å samarbeide og lager effektive programmer. Dette gjelder om vi oppmarkerer (html), lager regelsett med stilark (css), skripter (javascript) eller driver med mer avansert programmering (php).

Programvare

Det finnes mange programmer for å utvikle kode. I denne læringsstien skal vi forholde oss til tekstbaserte programmer for å ha full kontroll på hva som skjer i koden. I utgangspunktet kan man bruke en helt enkel tekstbehandler, men det er nyttig å ha linjenummerering, fargekoder og forhåndsvisning for å arbeide effektivt.