Saueraser i Norge

Mange holder fortsatt de gamle rasene, og det finnes egne raselag for bevaring av disse. De fleste som driver stort med sau i Norge i dag, har imidlertid gått over til mer effektive produksjonsdyr som avles for at de i størst mulig grad skal oppfylle avlsmål knyttet til tilvekst, fôrutnyttelse, helse og fruktbarhet. Disse krysningsrasene, eller "syntetiske rasene", er avlet fram med fokus på produksjonsegenskapene vi trenger for å få et godt resultat.

Under finner du en beskrivelsene av noen av sauerasene vi har i Norge, men det finnes mange, mange flere, alle med litt ulike egenskaper og utseende, og til ulike formål.

Norsk kvit sau (forkortes NKS) er den mest tallrike sauerasen vi har i Norge i dag. I 2021 var litt under 67 prosent av sauene i Sauekontrollen registrert som NKS.

NKS er en "syntetisk rase" som har blitt avlet fram gjennom krysninger av blant annet rasene dalasau, rygjasau og steigarsau samt noen utenlandske raser. Rasen er effektiv, med høyt fôropptak, gode lammetall og god tilvekst, i tillegg til god kjøttfylde. Det er derfor den rasen flest velger for effektiv produksjon av lammekjøtt.

Spælsau er en norsk rase, av lettere type, og med mindre kjøttfylde enn NKS. Den er lettbeint, hardfør og nøysom og har god flokkdynamikk. De har gode moregenskaper og lite lammingsvansker.

Sauekontrollen deler rasen i to: kvit spælsau og farget spælsau. Totalt utgjorde disse 13 prosent av sauene i Sauekontrollen i 2021.

Gammelnorsk spælsau er en etterkommer av den gammelnorske sauen og er dermed en av de mest opprinnelige rasene vi har. Den er en eldre rase enn spælsau, selv om de har samme opprinnelse. Den er lett til beins, har sterkt flokkinstinkt og er hardfør, noe som gjør den godt egnet i terreng og på utegang.

Denne rasen er lettere bygd enn NKS og de mer moderne spælrasene, og den får færre lam. Men den har sterkt morsinstinkt og lette lamminger. Gammelnorsk spælsau kommer i mange fargevarianter, og både søye og vær kan ha horn eller være kollet (uten horn).

Bla deg gjennom bildene under og se eksempler på ulike varianter av gammelnorsk spælsau.

Rasen har vært nær utrydning ved flere anledninger, men siden midten av 2000-tallet har vellykket avlsarbeid sørget for å redde rasen. I dag er cirka 6 prosent av sauene i Sauekontrollen registrert som gammelnorsk spælsau.

Dalasau er en rase som ble avlet fram i Hordaland på starten av 1900-tallet. Den er grovbygd og storvokst og gir mye god ull. Dalasauen er jevnt over kvit i ulla og har god kjøttfylde. Den er en av rasene som er brukt i krysningene som har gitt oss norsk kvit sau.

For noen år siden var cirka 6 prosent av sauene i Sauekontrollen registrert som dalasau, men flere av disse var krysninger som egentlig hørte til i rasen NKS. I 2021 var 0,8 prosent av sauene i Sauekontrollen registrert som dalasau.

Rygjasau er en rase med opphav i Rogaland, med innslag av utenlandske raser. Den er litt mindre enn dalasauen. Den er hvit i ulla, men kan ha innslag av svarte flekker i hårlaget på bein og nese, noe som også kan dukke opp hos rasen NKS, siden rygjasauen også er blant rasene som er brukt i krysninga der.

I 2021 var 0,8 prosent av sauene i Sauekontrollen registrert som rygjasau.

Steigarsauen har opphav i Nordland og er regnet som en produktiv sau. Den har god kjøttfylde og kvit ull. Den er noe kortere i kroppen enn dalasau og rygjasau og har lett konkav neserygg.

I 2006 var 5 prosent av søyene i Sauekontrollen registrert som steigar, men i 2021 hadde dette tallet minket til 0,3 prosent, fordi mange av sauene var krysninger som det var riktigere å plassere som NKS. Steigar er en av de norske rasene som har blitt brukt i krysningene for å avle fram norsk kvit sau.

Det finnes også en del saueraser som har opprinnelse i andre land. De viktigste for norsk saueavl er sjeviot, texel, oxford down, merino og finsk landrase. Alle de ulike sauerasene har sine spesielle egenskaper knyttet til produksjon og bruksmåte.