Slektskap gjennom farslinjen
I patrilineære slektskapssystemer blir gruppemedlemskap overført gjennom farslinjen. Det betyr at slektsgruppen du tilhører består av dine søsken, din far, hans søsken, fars far og hans søsken igjen. Personer er med andre ord lenket utelukkende gjennom mannsledd, som de identifiserer seg spesielt med.
Det er viktig å understreke at medlemmer i patrilineære systemer også har slektninger på morssiden. Det er ikke slik at slekten stopper ved farslinjen, men det er fars slektslinje de identifiserer seg med, og denne slektslinjen gruppemedlemskap blir overført gjennom.
Makt
Denne typen systemer kan ofte preges av en skjev maktfordeling. Rettigheter, politisk makt og ressurser er stort sett forbeholdt menn, og gis videre gjennom farslinjen. Kvinner sitter svært sjelden i maktposisjoner. Men selv om dette er tendensen, kan vi ikke gå ut fra at det gjelder alle samfunn.
Nuerne, slektskap og konflikter
Det finnes mange eksempler på folkeslag som organiserer slekten i et patrilineært system, og mange av de samfunnene antropologer har studert har vært patrilineære. I denne teksten skal vi ta en nærmere kikk på nuerne fra Sør-Sudan, og hvordan slektskapssystemet påvirker deres håndtering av konflikter.
Nuerne er et nomadisk folkeslag som hovedsakelig livnærer seg på kvegdrift. De ble for alvor gjort kjent gjennom Edward Evan Evans-Pritchards studier på 1930-tallet. Han gjorde detaljerte og langvarige studier av dem, og slektskap var et av hovedfokusene hans.
Når det kommer til slektskap, er nuerne medlemmer av patrilineære slektsgrupper. Gruppetilhørigheten nedarves fra far til barn, og denne tilhørigheten kan få konsekvenser for hvem de er lojale mot. I utgangspunktet er de først og fremst lojale overfor sin egen slektsgruppe på farssiden, spesielt nære slektninger.
Hvis det oppstår en konflikt omkring beiteområder, eller det skjer et kvegtyveri, vil de ofte støtte den personen de er nærmest i slekt med. Har en fetter stålet et kveg, vil konflikten stå mellom de to fetterne og deres nærmeste slektninger. Men hvis en fjern slektning derimot har ødelagt noens beiteområde, vil fetterne slå seg sammen mot «forbryteren», som vil få hjelp av sine nærmeste slektninger igjen.
Lojalitetsbåndet følger med andre ord et visst mønster: jeg mot min bror, jeg og min bror mot våre fettere, jeg, min bror og våre fettere mot fjerne slektninger. Lojaliteten følger mannslinjen så langt det lar seg gjøre, og antallet støttespillere blir større eller mindre avhengig av hvem de er i konflikt med. Til syvende og sist kan alle nuerne støtte hverandre, spesielt hvis de er i konflikt med andre grupper.
Slektskap og lojalitet
Nuernes slektskapssystem påvirker altså hvordan de håndterer konflikter. De er lojale til farslinjen, og bistår sine nærmeste slektninger når konflikter oppstår. Hvem de støtter, er avhengig av hvem som er i klammeri med hvem.
Litteraturliste
Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.