Hopp til innhold

Pastinakk

Pastinakk er en gammel kulturplante som er kjent helt fra romertida. Før poteten ble introdusert, var pastinakk her i landet den viktigste stivelseskilden i kostholdet. I klostrene var den imidlertid ikke vel ansett, siden den ble regnet for å stimulere kjønnsdriften.
 Tre pastinakker og et grønt blad. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Av utseende er pastinakken svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men den er gjerne noe større.

  En korg med sprøstekt pastinakkchips. Foto.

Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget, og smaken er søt og delikat. Pastinakk kan ha ulike størrelser med både små og store varianter. På store pastinakker er den indre delen seig og treaktig og bør skjæres bort.

Vintersuppe med gulrøtter og pastinakk i en serveringsskål. Foto.

Bruksområde

Pastinakk kan brukes i både rå og kokt tilstand. Den må skrelles før bruk, og eventuelt treaktig vev i midten må fjernes. Pastinakk kan rives og brukes i råkostsalat, eller enten kuttes i biter eller strimles til wok. Den kan kokes i lettsaltet vann og brukes som tilbehør til middag eller som grønnsak i fersk suppe. Pastinakk kan også brukes i stuinger eller gratineres i ovn.

Kvalitetskrav

Pastinakk bør være velutviklet uten forgreninger og birøtter. Den skal være sprø, saftig og fast i konsistensen.

Næringsinnhold

Pastinakk er god på smak og inneholder noe A-, B- og C-vitaminer. Smaken er søt fordi den inneholder mye karbohydrater.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Huskelappen

Norsk sesong:

juli–desember

Med andre ord:

latin: Pastinaca sativa
engelsk: parsnip
tysk: Pastinak
fransk: panais

Lagring:

1–3 °C. Pastinakk skal oppbevares kjølig. Den har lang holdbarhet hvis lagringstemperaturen og luftfuktigheten er ideell.

CC BY-SARettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 25.03.2020