Hopp til innhold

Kylling

Kyllingen er avkommet til hønsefuglene. Den ruges til ferdig klekket kylling. I oppdrett brukes ofte rugemaskiner for å klekke kyllingene. Kyllinger som blir klekt i slike rugemaskiner, må ha hjelp av mennesker til å vokse opp. Denne typen maskiner er nok bare aktuell for hønseindustrien, og da også bare for raser som ikke ruger.
Frittgående organisk kylling. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kyllinger som ikke vokser opp med ei mor, må ha varmelampe i opptil åtte uker. Den første uken skal det være 35 grader, og etter hver uke senkes temperaturen med 2 grader. Etter dette kan kyllingene gå fritt sammen med eldre høns og haner.

Hønseavl

Hønseavl gir kyllinger som vokser fortere, og gir mer kjøtt enn de tradisjonelle kyllingene. Av hønseraser er det varianter av Ross som er mye brukt i avl i Norge. «Ross 308» og «Ross Rowan» angis som varianter bak norske produkter. «Ross 308» har en gjennomsnittlig slaktevekt på 950 gram etter 31 dager, «Ross Rowan» er en mer saktevoksende hybrid med en slaktevekt på 2,7 kg etter 75 dager. En rasktvoksende variant som «Ross 308» kan også få vokse fram til de er 75–80 dager gamle på et mindre kraftig fôr.

Den norske kyllingindustrien har vært sterkt kritisert for dyreholdet de utøver. Dyrevernsnemnda mener at kyllingene har for liten plass og for lite bevegelsesfrihet.

Anvendelse

Kyllingen har mange bruksområder. Det er mest vanlige å bruke kjøttet som stekt brystfilet, helstekt, grillet lår, nuggets, og den innerste delen av vingen blir brukt som snacks. Kylling brukes til alt fra en nydelig gourmetmiddag med filet på restaurant, til grillet lår på for eksempel et gatekjøkken.

Næringsinnhold

Kyllingen er en god kilde til flerumettet fett og protein.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.

CC BY-SASkrevet av Anette Eikild Larsen.
Sist faglig oppdatert 30.06.2017