Gås

Før fantes det gjess overalt på landet. I dagens rasjonelle jordbruk har imidlertid disse fuglene mistet sin betydning. Ville gjess jaktes på i dag. Alle gjess har en vegetarisk diett, og de er kjent for å være en plage for åkrer og hager. Gåsa er en trekkfugl som hekker lengst nord, men overvintrer lengst sør.

Opp gjennom tidene har gjess spilt en stor rolle, ettersom de gir rikelig med både kjøtt og dun. De har også blitt brukt som «vakthunder». Ei gås ser og hører svært godt, og er veldig vaktsom. I krigstid har man brukt gjess til å holde vakt, og det var faktisk gjess som reddet Kapitolhøyden i Roma, fordi de slo alarm da fienden angrep.

Gåsa liker seg best i flokk, og finnes i hele verden. Det er et vakkert skue når gjessene flyr i sine V-formasjoner. Gåsa har én partner livet ut. Den er utbredt over hele den nordlige halvkula.

Gåsa har et mildt, men smakfullt og lyst kjøtt. Den anvendes ofte som fylt og helstekt. Sprengt gås og stekt bryst med deilig tilbehør er også vanlig. Gåselever, postei og leverpaté er en delikatesse i flere land, også her. Mindre vanlig er gåseboller og frityrstekt gås, men dette skal også være en smaksopplevelse. Gås ses stadig oftere på bordet i julehøytiden. Dunet til gåsa blir brukt til produksjon av dundyner.

Gåsa er en god kilde til natrium, kalium, fosfor og protein. Kjøttet er fettholdig, og ca. halvparten av fettinnholdet er mettet fett, den andre halvparten er umettet og flerumettet fett.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.