Hopp til innhold

Hare

Haren lever som regel alene. I nord kan det likevel samle seg flokker av harer om vinteren, kanskje som beskyttelse mot rovdyr. Om et rovdyr skulle komme, sprer harene seg for å forvirre fienden. En del harer som lever i områder uten skog om sommeren, trekker gjerne til skogsområder om vinteren. Om dagen holder haren seg oftest i ro i dagleiet, som bare er en liten grop i bakken eller snøen. Haren er selv et byttedyr for gaupe, ulv, rev og ørn.
Hare. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
CC BY-NC-SA
Bilde: Pål Hermansen

I skogsområder spiser den blad, knopper og bark av busker, samt en del frø. Om sommeren spiser den ulike urter og gras. Haren er 50–75 cm lang, med en 7–12 cm lang hale. Vekta er 2,5–5 kg. I parringstida er hannene aggressive og kommer ofte i «boksekamper» for å kjempe om hunnen. Parringstida er om våren, og ungene fødes ca. 50 dager etter. Harer som lever i snørike land, skifter pels to ganger i året for å kamuflere seg for rovdyr.

Anvendelse

Det er ikke så mye kjøtt på haren, men det som er, er verdt en smak! Haren har en utsøkt mild aromatisk smak, og er mørk, mør og fin i kjøttet. Haren blir brukt til harestek, grillspyd, haregryte, stekt harebryst, den blir stuet, bresert og brukt som ragu.

Næringsinnhold

Haren har et magert kjøtt. Den er en god kilde til protein, kalium, magnesium, kalium og fosfor. Den er også en god kilde til jern.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.

CC BY-SASkrevet av Anette Eikild Larsen.
Sist faglig oppdatert 29.06.2017