Hval

Det er store variasjoner i størrelsen, fra delfiner som er fra 1 m og ca. 50 kg, og til den største av hvalene, blåhvalen. Den er en gigant som kan bli opp mot 30 meter lang og veie 150 tonn. Den er det største pattedyret i verden.

Hvalen er strømlinjeformet, hårløs og glatt, og har et spekklag som er ca. 40 cm tykt. Øynene er veldig små i forhold til hvalens størrelse, og minner i oppbygningen om fiskeøyne. Hvalen hører svært godt.

Hvalene ernærer seg av levende dyr – krepsdyr, blekksprut og fisk. Parringstida varierer i stor grad mellom artene. Drektighetstida er fra 10 til 15 måneder, og de får vanligvis én unge om gangen, men tvillingfødsler forekommer. Ungen er velutviklet og stor ved fødselen, en tredel til en firedel morens lengde.

Hvalenes levealder er lite kjent, men man mener det normale er 35–40 år. I Alaska har det vært fanget grønlandshval som med sikkerhet har vært mer enn 100 år gamle, og funn av pilspisser i døde grønlandshvaler kan tyde på en levealder på over 200 år.

Hvalene lever i alle hav, både varme og kalde, og i større elver (f.eks. Amazonas og Ganges) finnes også små hvalarter. Noen hvaler oppholder seg hele livet i relativt begrensede havområder, mens andre foretar lange og regelmessige vandringer som strekker seg fra tempererte eller tropiske farvann til drivisområder i arktiske strøk.

Storfangst av hval i løpet av 1800-tallet og innover på 1900-tallet førte til en sterk reduksjon i hvalbestanden. Fangsten foregår i sommerhalvåret. Det er nå restriksjoner og kvoter på hvalfangst, og det er vågehvalen som jaktes på her til lands.

Det mest vanlige er å tilberede kjøttet som «hvalbiff». Enkelte skjærer det i skiver og steker det sammen med løk, og tilsetter fløte. Det er også vanlig å tilberede det som grytekjøtt. Hvalkjøttet er grovt og har en utpreget og sterk smak. Det blir også brukt til dyrefor, og det utvinnes hvalolje.

Hval er en god kilde til protein, fett, jern, magnesium, vitamin B12, A- og D-vitamin.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.