Kamp om genene

Konvensjonen for biologisk mangfold fra 1992 slår fast at alle land skal ha nasjonal suverenitet over sine genressurser. Ifølge konvensjonen skal selskaper som utvikler produkter ved hjelp av arter fra u-land, dele utbyttet med urfolket.

Kromosomer merket med barcode.
Kromosombank

Størst biologisk mangfold i tropiske områder

Det er fattige land i tropiske områder som har det største biologiske mangfoldet, mens den industrialiserte delen av verden har teknologi til å utnytte de genetiske ressursene. Det er imidlertid svært lett å "stjele" gener. Litt plantemateriale eller et frø fra en art inneholder alt arvematerialet til arten, også oppskriftene på viktige stoffer som arten produserer. Det er lett å smugle med seg noen frø i lomma når man er i utlandet på ferie.

Urfolk har unik kunnskap

Urfolk i mange deler av verden har en unik kunnskap om artene i sine leveområder. De har utviklet medisiner som er virksomme mot mange sykdommer hos mennesker og husdyr. Over hele verden jakter multinasjonale selskaper på arter med genetisk materiale som de kan bruke og tjene mange penger på. De sender ut botanikere som leter etter interessante planter. Det finnes eksempler på at selskaper har skaffet seg urtemedisiner fra urfolk som de har brukt til å utvikle medisiner. Noen har tatt patent på genmateriale som urfolk har brukt i hundrevis av år. Dette er grovt tyveri. I landene i sør blir disse tyvene kalt for biopirater.

Verdifulle genressurser på norske korallrev

Også Norge har planter og dyr som produserer stoffer som det kan lages nyttige produkter av. Utenfor kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge fins det kaldtvannskorallrev på 50–60 meters dyp. Korallrev dannes av kolonier av koralldyr som skiller ut et skjelett av kalsiumkarbonat. På disse revene lever det mange forskjellige arter. Koralldyr og svamper på revene produserer sine spesifikke enzymer og andre stoffer. Noen av disse stoffene kan være interessante for legemiddelindustrien fordi de kan ha gunstig effekt i behandlingen av ulike sykdommer. Biopirater på Sularyggen forsøkte å utnytte dette.

Biopirater på Sularyggen

Bilde av korall av typen Lophelia. Bilde.
Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa bygger opp store korallrev på Sularyggen.

I slutten på 1990-årene var forskere fra tyske universiteter på leting etter råstoffer til nye legemidler i korallrevene på Sularyggen utenfor Frøya. Ifølge disse forskerne kan Sularyggens svamper og koraller inneholde stoffer som har gunstig effekt på menneskets immunforsvar.

Grunnen til at tyskerne kunne ta seg til rette på Sularyggen, var at Norge på dette tidspunktet ikke hadde et lovverk for å sikre nasjonal råderett over våre genressurser slik som Biokonvensjonen fra 1993 gir oss mulighet til. Men i 1999 ble dette satt på dagsordenen i Norge. "Uttaket av genressurser på Sularyggen er ikke i overensstemmelse med Biokonvensjonen. Saken er parallell med genrøveri fra U-land", het det i et notat fra Miljøverndepartementet.

I løpet av kort tid fikk vi lovverket på plass, og tyskerne kunne ikke fortsette på samme måte som tidligere. Det var ikke lenger "fritt fram" for utenlandske forskere på norsk territorium.