Innhald merka med oppskyting:
Den påkjenningen en nyttelast har ved en rakettoppskyting, er sterkt avhengig av rakettypen. For enkelte forskningsraketter kan akselerasjonen være så høy som 150 ganger tyngde-akselerasjonen på jordoverflata, 150 g, og det stiller store krav til den mekaniske konstruksjonen for den instrumentering som skal være med. For bæreraketter som skal brukes til bemannede romferder må akselerasjonen holdes lav, godt under 10 g. Ved siden av akselerasjon er det mange andre typer påkjenning, ikke minst støy og vibrasjoner.
Den påkjenninga ei nyttelast får ved ei rakettoppskyting, er sterkt avhengig av rakettypen. For somme forskingsrakettar kan akselerasjonen vere så høg som 150 gonger tyngdeakselerasjonen på jordoverflata, 150 g, og det set store krav til den mekaniske konstruksjonen for den instrumenteringa som skal vere med. For bererakettar som skal brukast til bemanna romferder, må akselerasjonen haldast låg, godt under 10 g. I tillegg til akselerasjon er det mange andre typar påkjenningar, ikkje minst støy og vibrasjonar.
