Innhald merka med bærerakett:
En kritisk og kostbar operasjon innen romvirksomhet er plassering av satellitter i rommet. Bildet viser noen av de forskjellige bærerakettsystemene som er brukt til oppskyting av store nyttelaster, både ubemannet og bemannet. Vi skal se på de grunnleggende funksjonene for bæreraketter og for mindre raketter, thrustere, som brukes til slike operasjoner i rommet, forandring baneparametre og forandring av orienteringen i rommet.
Den første europeiske raketten for oppskyting av satellitter var Ariane 1, som først ble skutt opp julaften 1979, men den virkelige "arbeidshesten" for europeisk romvirksomhet var Ariane 4, som hadde 113 vellykkede oppskytinger mellom 15. juni 1988 og 15. februar 2003. Den ble tilbudt i forskjellige varianter når det gjaldt ekstra rakettmotorer som ble brukt ved start hvor tyngdekraften er betydelig. Disse ekstramotorene kunne ha både fast og flytende brennstoff. Nyttelasten ble opp til 4,9 tonn for oppskyting til overføringsbane, GTO.
De prinsippene som er beskrevet tidligere, kan vi se realisert når vi betrakter en komplett bærerakett. En tradisjonell tretrinnsrakett er Ariane 4. Den er nå tatt ut av produksjon, men den ble brukt til mer enn 150 oppskytinger.
Så skal vi se på en ny flertrinnsrakett, VEGA, som ventes utprøvd innen utgangen av 2010, og som er basert på litt andre løsninger.
Den påkjenningen en nyttelast har ved en rakettoppskyting, er sterkt avhengig av rakettypen. For enkelte forskningsraketter kan akselerasjonen være så høy som 150 ganger tyngde-akselerasjonen på jordoverflata, 150 g, og det stiller store krav til den mekaniske konstruksjonen for den instrumentering som skal være med. For bæreraketter som skal brukes til bemannede romferder må akselerasjonen holdes lav, godt under 10 g. Ved siden av akselerasjon er det mange andre typer påkjenning, ikke minst støy og vibrasjoner.
Ariane 5 er den nyeste versjonen av Ariane-rakettene. Den er konstruert etter et helt annet prinsipp enn Ariane 4, og hensikten med nyutviklingen er å oppnå større nyttelast og lavere oppskytingskostnader i kroner per kilogram.
