| Veke | Md. | Tema | Kompetansemål |
|---|
| 34 | Aug. | Berekraftig utvikling:
Økosystema er i endring, populasjonsutvikling | - beskrive suksesjonsprosessar i eit økosystem
- gjere greie for faktorar som verkar inn på storleiken til ein populasjon
|
| 35 | Aug | Berekraftig utvikling:
Ekskursjon (suksesjon og populasjonsutvikling) | - beskrive suksesjonsprosessar i eit økosystem
- undersøkje eit økosystem og vurdere kvar det er i suksesjonsprosessen
- gjere greie for faktorar som verkar inn på storleiken til ein populasjon
|
| 36 | Sep. | Berekraftig utvikling:
Føre var,
Forbruksval og energi, Forbruksval og miljø
| - forklare kva som ligg i omgrepa føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og omgrepet berekraftig utvikling, og gi eksempel på dette
- vurdere miljøaspekt ved forbruksval, avfallshandtering og energibruk
|
| 37 | Sep. | Berekraftig utvikling:
Globale utfordringar,
globalt ansvar | - velje ut og beskrive nokre globale interessekonfliktar og vurdere kva følgjer desse konfliktane kan få for lokalbefolkning og for verdssamfunnet
- gjere greie for korleis det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringar
- gi eksempel på naturforvaltning og endring av naturmiljø som får konsekvensar for urfolk i Noreg og i andre land
|
| 38 | Sep. | Berekraftig utvikling:
Naturforvaltning og urfolk | - velje ut og beskrive nokre globale interessekonfliktar og vurdere kva følgjer desse konfliktane kan få for lokalbefolkning og for verdssamfunnet
- gjere greie for korleis det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringar
- gi eksempel på naturforvaltning og endring av naturmiljø som får konsekvensar for urfolk i Noreg og i andre land
|
| 39 | Sep. | Berekraftig utvikling |
Fullfør hovudområdet.
Repetisjon / Vurdering
|
| 40 | Sep./Okt. | Forskerspira:
Forskning,
opne forsøk | - planleggje og gjennomføre ulike typar undersøkingar i samarbeid med andre der ein identifiserer variablar, anslår måleusikkerheit og vurderer moglege feilkjelder
- forklare og vurdere kva som kan gjerast for å redusere måleusikkerheit og unngå moglege feilkjelder i målingar og resultat
- vurdere kvalitet på framstilling av eigne og andre sine observasjonsdata og tolkingar
|
| 41 | Okt. | HAUSTFERIE | Tidspunkt for haustferie vil vere forskjellig i ulike delar av landet. |
| 42 | Okt. | Forskerspira:
Opne forsøk, datasimuleringar | - gjennomføre og tolke animasjonar og enkle datasimuleringar for å illustrere naturfaglege fenomen og teste hypotesar
- planleggje og gjennomføre ulike typar undersøkingar i samarbeid med andre der ein identifiserer variablar, anslår måleusikkerheit og vurderer moglege feilkjelder
|
| 43 | Okt. | Forskerspira | Repetisjon / vurdering
Start på neste hovudområde |
| 43/44 | Okt. | Ernæring og helse: Næringsstoff | - beskrive kjemiske kjenneteikn og forskjellar på dei viktigaste næringsstoffa
- gjere greie for dei viktigaste sporstoffa, minerala og salta i kroppen
- gjennomføre enkle kjemiske påvisingar av næringsstoff i matvarer
|
| 45 | Nov. | Ernæring og helse:
Næringsstoff
Fordøyinga | - beskrive kjemiske kjenneteikn og forskjellar på dei viktigaste næringsstoffa
- gjere greie for dei viktigaste sporstoffa, minerala og salta i kroppen
- gjennomføre enkle kjemiske påvisingar av næringsstoff i matvarer
- forklare hovudtrekka i fordøying, transport og omsetjing av dei viktigaste næringsstoffa
|
| 46 | Nov. | Ernæring og helse:
Fordøyinga,
Stoffskiftet | - forklare hovudtrekka i fordøying, transport og omsetjing av dei viktigaste næringsstoffa
|
| 47 | Nov. | Ernæring og helse:
Kosmetiske produkt
Livsstil og helse | - gjere greie for nokre hovuddelar i kosmetiske produkt og lage eit slikt produkt med eigen varedeklarasjon
- drøfte spørsmål knytte til ernæring, trening, slanking, eteforstyrringar, livsstilssjukdommar og soling
|
| 48 | Nov. | Ernæring og helse:
Livsstil, helse og soling | - drøfte spørsmål knytte til ernæring, trening, slanking, eteforstyrringar, livsstilssjukdommar og soling
|
| 49 | Des. | Ernæring og helse: Repetisjon/vurdering | Ernæring og helse
Start på neste hovudområde |
| 49/50 | Des. | Stråling og radioaktivitet: Elektromagnetisk stråling, nordlys | - beskrive korleis nordlys oppstår, og korleis Noreg har vore og er eit viktig land i forskinga på dette feltet
|
| 51 | Des. | Stråling og radioaktivitet:
Ozon i atmosfæren, drivhuseffekt | - forklare kva ozonlaget har å seie for innstrålinga frå sola
- forklare kva drivhuseffekt er, og gjere greie for og analysere korleis menneskeleg aktivitet endrar energibalansen i atmosfæren
|
| 52/53 | Des/Jan | JULEFERIE | |
| 1 | Jan. | Stråling og radioaktivitet:
Drivhuseffekten, konsekvensar av auka drivhuseffekt | - forklare kva drivhuseffekt er, og gjere greie for og analysere korleis menneskeleg aktivitet endrar energibalansen i atmosfæren
- gjere greie for nokre moglege konsekvensar av auka drivhuseffekt, mellom anna i arktiske område, og kva tiltak som blir sette i verk internasjonalt for å redusere auken i drivhuseffekten
|
| 2 | Jan. | Stråling og radioaktivitet:
Radioaktivitet og ioniserande stråling | - gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomena
- beskrive kjenneteikn ved ulike typar ioniserande stråling og forklare korleis desse blir utnytta til teknisk og medisinsk bruk
|
| 3 | Jan. | Stråling og radioaktivitet:
Stråling frå verdsrommet,
bruk av ioniserande stråling
| - beskrive kjenneteikn ved ulike typar ioniserande stråling og forklare korleis desse blir utnytta til teknisk og medisinsk bruk
- forklare korleis elektromagnetisk stråling frå verdsrommet kan tolkast og gi informasjon om verdsrommet
|
| 4 | Jan. | Stråling og radioaktivitet: Repetisjon/vurdering
| Stråling og radioaktivitet,
Repetisjon/vurdering
|
| 5 | Febr. | Energi for framtida: Solenergi
| - gjere forsøk med solceller og solfangarar og gjere greie for hovudtrekka i verkemåten
|
| 6 | Febr. | Energi for framtida:
Varmepumper
| - gjere greie for korleis varmepumper verkar, og i kva samanhengar varmepumper blir brukte
|
| 7 | Febr. | Energi for framtida: Redoksreaksjonar | - forklare kva redoksreaksjonar er, gjere forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjere greie for resultata
|
| 8 | Febr. | VINTERFERIE |
Tidspunkt for vinterferie er ikkje lik i heile landet.
|
| 9 | Mars | Energi for framtida:
Batteri og brenselceller | - beskrive verkemåten og bruksområdet til nokre vanlege ladbare og ikkje-ladbare batteri og til brenselceller
|
| 10 | Mars | Energi for framtida:
Biomasse som energikjelde | - gjere greie for ulik bruk av biomasse som energikjelde
|
| 11 | Mars | Energi for framtida: Hydrogen som energiberer, | - gjere greie for hydrogen som energiberar
Repetisjon og vurdering |
| 12 | Mars | PåSKEFERIE | |
| 13 | Mars/
April | Bioteknologi:
Gen og protein | - forklare genetisk kode og hovudtrekka i proteinsyntesen og i tillegg diskutere kor viktig arv og miljø er
|
| 14 | April | Bioteknologi:
Gen og protein,
arv og miljø | - forklare genetisk kode og hovudtrekka i proteinsyntesen og i tillegg diskutere kor viktig arv og miljø er
|
| 15 | April | Bioteknologi:
Krysning og genmodifisering | - forklare omgrepa krysning og genmodifisering og korleis bioteknologi blir brukt til foredling av plantar og dyr
|
| 16 | April | Bioteknologi:
Medisinsk bruk av bioteknologi | - gi ei oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi
|
| 17 | April | Bioteknologi:
Etiske spørsmål knytte til bioteknologi | - vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knytte til bioteknologi
|
| 18 | Mai | Bioteknologi:
Repetisjon/vurdering |
Fullfør Bioteknologi
Repetisjon/ vurdering
|
| 19/21 | Mai | Repetisjon | Timeplanen i denne perioden blir ofte endra av prøvar, tentamen, arrangement og fridagar. Mai/juni er godt eigna til elevforedrag, ekstraforsøk, prosjekt, fagleg debatt, feltarbeid, repetisjon og trening til munnleg eksamen (den valde eksamensmodellen). |
| 22/25 | Juni | Repetisjon/ eksamen /avslutning |
Tilrå