Fysisk aktivitet i barnehagen

Dei aller fleste små barn er aktive og liker å bruke kroppen sin i ulike former for aktivitet. Det er forska lite på fysisk aktivitet i denne aldersgruppa, men det er naturleg å gå ut frå at aktivitetsnivået varierer også blant små barn.

Mykje tyder på at aktive foreldre får aktive barn. Barnehagen er ein arena for mange barn, og aktivitet i barnehagen kan gi barna gode vanar for å halde seg i fysisk aktivitet.

I barnehagen er leiken ein stor del av den fysiske aktiviteten. Når barn får leike, rører dei seg. Som vaksen bør du leggje til rette for at barna skal få leike, og du må hjelpe til så alle barna får vere med i leiken. Inne i barnehagen bør det vere rom som innbyr til ulik aktivitet. For eksempel kan eit puterom få barna til å utfalde seg med bygging, klatring og annan grovmotorisk leik. Har ein tilgang til ein gymsal, får barna høve til å springe, klatre og leike med ball.

Uteleik gir høve til andre aktivitetar enn inneleik. Barna får eit større rom å røre seg i, og der er det gjerne tre, små byggverk eller leikeapparat som innbyr til fysisk aktivitet. Å få prøve ut nye ting – og gjerne prøve ut grensene sine – er noko av det som gjer fysisk aktivitet moro for barna. Første skituren ned ein liten bakke kan vere skummel for eit lite barn, men med oppmuntring kan barnet etter kvart klare det og oppleve at det meistrar aktiviteten. Barn som ofte seier «eg tør ikkje» og «hjelp meg», bør oppfordrast til å prøve litt på eiga hand, slik at dei vinn over utryggleiken sin.

Noreg står i ei særstilling når det gjeld å ta barna med på tur i skog og mark. Dette er ei fin form for fysisk aktivitet som dei fleste barn har glede av.
Naturen byr på mange utfordringar når det gjeld å røre på seg, og er bra for den motoriske utviklinga til barnet. Det er mange spennande ting å vere oppteken av i naturen, og som barne- og ungdomsarbeidar må du ta del i opplevingane til barna der og då.
Barn vil gjerne ta på insekt, makk, blad, jord osv. Dei vil også lukte på blomstrar og kanskje putte ting i munnen. Som vaksen må vi lære barna korleis vi forvaltar naturen, samtidig som vi skal la opplevingane som barna har, og erfaringane deira, vere i sentrum. Det fremjar den sansemotoriske utviklinga og er viktig for både den psykiske og intellektuelle sida ved personlegdomsutviklinga. Det aukar også gleda og motivasjonen til å opphalde seg ute. Mens nokre barn er vane med å gå på tur med mor og far og derfor kjenner seg trygge, er det andre barn som ikkje er på tur utanom barnehagen.
Barn som ikkje har erfaring med å ferdast i naturen, treng ofte for meir hjelp og støtte på dei første turane. Du finn meir fagstoff om dette under friluftsliv.

Når du skal leggje til rette for fysisk aktivitet for små barn, må du ta utgangspunkt i utviklinga og føresetnadene til barnet. Til dømes er somme treåringar ganske flinke til å gå på ski, mens andre knapt klarer å stå oppreiste med ski på beina. Når dei får hjelp og ros, kan alle barn likevel oppleve aktiviteten som positiv.

Når du skal observere den motoriske utviklinga hos barnet, er det lettast når barnet er i fysisk aktivitet. Då kan du også observere korleis barna leikar saman, korleis dei bruker språket, kven dei leikar med, og kva dei leikar med.

Klede og utstyr

Ofte er klede og utstyr viktig for å få gode opplevingar knytte til fysisk aktivitet. Kleda bør vere tilpassa årstida og vere gode å røre seg i. Barn gler seg mindre over ein aktivitet dersom dei frys eller kjenner at kjeledressen strammar, og det er gjerne like vanskeleg å vere i aktivitet når ein har for mykje klede på seg, som når ein har for lite.

Utstyret må vere sikkert og i god stand slik at du som vaksen kjenner deg trygg når barnet leikar. Du må vere førebudd på at barn kan dette og slå seg – ja, av og til skade seg – men det skal aldri skje på grunn av dårleg utstyr.

Barn med nedsett funksjonsevne

Inne- og uteområda må leggjast til rette slik at barn med funksjonshemmingar får høve til å delta i leik og aktivitet. Barn med funksjonshemmingar har eit like stort behov for fysisk aktivitet som andre barn. I enkelte tilfelle må desse barna i tillegg ha eige treningsopplegg som blir gjennomført i barnehagen.

Barne- og ungdomsarbeidaren er ein viktig rollemodell for barnet når det gjeld fysisk aktivitet. Les meir om dette på sida «Rollemodell – fysisk aktivitet».