Drøfting av resultat
Når du skal trekkje ein konklusjon av eit forsøk, må du ofte vurdere resultatet uttrykt i eit talmateriale. Då er det viktig å kunne finne feilkjelder og rekne ut usikkerheit i målingane.
Tolking av resultat.Opphavsmann: Vennesla vgs
Linjal.Opphavsmann: Michiel 1972
MikrometerOpphavsmann: Glenn McKechnie
Bøker.Opphavsmann: Peter Kemp
Sonden Tempel 1 blei krasja inn i kometen PIA02131, samstundes som ein annan sonde fotograferte. Tolkinga av biletet kan gi ny kunnskap om kometar, men det er fleire moglege svar.Opphavsmann: NASA
Tolking av resultatet
Dette er ikkje alltid så enkelt. På skulen blir det brukt enkelt utstyr, og det kan vere mange feilkjelder. Men ofte kan data vise klare tendensar, sjølv om dei ikkje er heilt eksakte eller nøyaktige.
Du skal her diskutere om resultata stadfester eller avkreftar hypotesen for forsøket. Då er det viktig å diskutere dei faktiske resultata, sjølv om dei ikkje var som venta.
Vurdering av feilkjelder og feilmargin ved målingar
Alle målingar er altså usikre. Det kan vere feil på måleapparatet, eller ein kan lese av feil resultat eller på feil måte. Slike feil blir kalla systematiske feil. I tillegg kjem målefeilmarginen. Målefeilmargin vil seie at målingar ikkje kan gjerast heilt likt frå gong til gong. Målefeilmargin blir òg kalla statistisk feilmargin.
Dersom du har gjort mange målingar av ein storleik, kan du oppgi verdien med feilmargin slik:
gjennomsnittsverdien ± halve variasjonsbreidda
Variasjonsbreidda er forskjellen mellom den største og den minste verdien og fortel korleis verdiane er spreidde. Halve variasjonsbreidda blir feilmarginen. Halve variasjonsbreidda i prosent av gjennomsnittsverdien blir ofte kalla den relative feilmarginen. Gjennomsnittsverdien fortel kva som er sentrum i talmaterialet frå målingane.
Eksempel:
Ein elev skal måle tjukkleiken av ei bok ved å måle med ein linjal. Eleven finn ut at tjukkleiken er mellom 1,5 og 1,7 cm. Det siste sifferet er då usikkert, for tjukkleiken kan like gjerne vere 1,5 som 1,7 cm. Den absolutte feilmarginen i denne målinga blir altså 0,1 cm.
Eleven kan då gi opp tjukkleiken på boka slik: 1,6 cm ± 0,1 cm
Verdien av ein målt fysisk storleik skal alltid giast opp slik at feilmarginen ligg i det siste sifferet. Feilmarginen skal skrivast med eitt gjeldande siffer.
Den relative feilmarginen finn du ved å rekne ut kor mange prosent 0,1 cm utgjer av 1,6 cm.

Feilmarginen blir 6,3 prosent.
6 prosent er ein ganske stor relativ feilmargin, og det er på grunn av målemetoden som eleven bruker.
Korleis kan feilmarginen reduserast?
I dette eksempelet kan feilmarginen reduserast ved å bruke eit finare måleinstrument. Med eit skyvelære eller mikrometer kan tjukkleiken målast i centimeter med to desimalar. Feilmarginen ved bruk av skyvelære er 0,01 cm.
Du kan òg redusere den relative feilmarginen ved å måle så store storleikar som mogleg. I eksempelet over kan eleven måle tjukkleiken på ein bunke like bøker og dele resultatet på talet på bøker. Då blir gjennomsnittsverdien større. Målefeilmarginen blir den same, men den relative feilmarginen minkar.
Ein annan måte å redusere feilmarginen på er å auke talet på målingar. Det vil gi ein meir nøyaktig gjennomsnittverdi.
Andre feilkjelder
Resultat frå forsøk i biologi og kjemi kan vere registrering av fargar eller påvising av reaksjonar (kvalitative data). Vanlege feilkjelder er her at stoff, løysingar eller utstyr er forureina, eller at testen ikkje er utført korrekt.



