Opplevingar

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC-SA

Bilete: Trym Ivar Bergsmo

Dei som tilbyr opplevingar, har mange av dei same utfordringane og samarbeidsformene som serveringsstadene. Vi har i dag ei utvikling mot opplevingar som er knytte til lokal natur og kultur. Ofte er desse unike og baserte på lokal historie og tradisjon, og dei står fram som berekraftige.

For mange typar reisande, til dømes kurs- og konferansegjester, er det likevel slik at ein må ha mat og seng, medan ein gjer ei strengare avveging mellom kostnad, tid og nytte når det gjeld opplevingstilbod.

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC-SA

Bilete: Espen Braata

Lokale leverandørar av opplevingar må komme i posisjon til å få tilby tenestene sine – aller helst i den augneblinken då gjesten planlegg opphaldet sitt. Dette kan skje gjennom tett kontakt med hotell, reisebyrå eller turoperatørar.

Samtidig er det ofte nødvendig å få ei så direkte formidling som mogleg av innhaldet i opplevinga. Dette kan skje ved at kunden har fått prøvd eller demonstrert opplevinga, gjennom solide referansar frå tidlegare brukarar, eller ved positiv merksemd i media.

Røros, som står på verdsarvlista til Unesco og er ein attraksjon i seg sjølv, har bygt opp eit omfattande tilbod av opplevingar. For å få til dette må mange ulike aktørar samarbeide – hotell, restaurantar, museumstilsette, guidar og turarrangørar, næringslivet, kommunen og så vidare.

www.roros.no

Eit eige opplæringsprogram for tilsette i reiselivet og andre serviceyrke sørgjer for at deltakarane blir lærte opp i kunsten å vere vertskap, samtidig som dei får kunnskap om kvarandre og om verdsarvhistoria.

Destinasjonen satsar også på lokale mattradisjonar og tilbod om lokalmatsafariar. Det krev at produsentar, restaurantar og utsalsstader samarbeider, og det krev at ein utdannar matguidar.

Røros er tildelt kvalitetsmerket «Berekraftig reisemål» for det systematiske arbeidet for å styrkje gjesteopplevingane og redusere den negative påverknaden reiselivet kan ha.