Utforskartrongen – «farleg» og sunn

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC-SA

Bilete: Terje Bendiksby

Gjennom leiken lærer barn å meistre seg sjølve og omgivnadene. Dei blir kjende med kroppen sin, trenar opp grovmotorikken og lærer seg samspel med andre barn.

I denne samanhengen kan tryggleik vere eit komplisert spørsmål, og det kan vere vanskeleg å skilje mellom å beskytte og å overbeskytte barna. På den eine sida skal vi verne dei mot farar så godt som råd er, men på den andre sida skal vi også gi barna noko å bryne seg på.

Ein del forskarar og barnevernspedagogar meiner at vi har blitt så opptekne av tryggleik at vi tek frå barna noko av moglegheita til å utforske grensene sine. I staden blir dei pysete. Om barn ikkje får lov til å klatre i tre fordi vaksne er redde for at dei skal falle ned og bryte armar og bein, mistar dei viktig motorisk trening. Det gir tryggleik å meistre det som verkar farleg.

For lite tryggleik kan føre til helseskadar, men for mykje tryggleik kan verke passiviserande – og det fører også til helseskadar!

Helsestyresmaktene tilrår at barn i skulealder bør vere i fysisk aktivitet minst 60 minutt kvar dag. Det gjer dei meir konsentrerte og fører til mindre mobbing. Regelbunden fysisk aktivitet vernar mot fleire sjukdommar og plager.

I 2008 kartla Noregs idrettshøgskule aktivitetsnivået blant norske niåringar og 15-åringar. Konklusjonen var at barn og unge blir stadig mindre aktive etter kvart som dei blir eldre. Dette kan du også lese om under fysisk aktivitet.

Nedgangen i fysisk aktivitet kjem av at mange barn går over til stillesitjande aktivitetar som tv, dataspel og surfing på Internett når dei blir eldre. Mykje av det sosiale livet har flytta seg frå «den verkelege verda» til kyberrommet.

Det er viktig at barn og unge får rørt seg og testa sine eigne grenser.