Innhold merket med vitenskap:
Forskinga har heilt sidan midten av 1500-talet arbeidd etter den naturvitskaplege arbeidsmetoden. I vidaregåande skule seier læreplanen i biologi at du skal: ”...planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane…” Dette arbeidet tek utgangspunkt i den vitskaplege arbeidsmetoden.
Kunnskap er nøkkelen til fornuftige handlingar. Gjennom kunnskap og forståing kan politikarar og leiarar ta riktige avgjerder til beste for samfunnet og enkeltmennesket. Kunnskap om verda og forståing av naturvitskaplege samanhengar har menneska tileigna seg gjennom fleire hundre år med forsking.
Forskningen har helt siden midten av 1500-tallet arbeidet etter den naturvitenskapelige arbeidsmetode. I videregående skole sier læreplanen i biologi at du skal: ”...planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane…” Dette arbeidet tar utgangspunkt i den vitenskapelige arbeidsmetode.
Kunnskap er nøkkelen til fornuftige handlinger. Gjennom kunnskap og forståelse kan politikere og ledere ta riktige avgjørelser til beste for samfunnet og enkeltmennesket. Kunnskap om verden og forståelse av naturvitenskapelige sammenhenger har menneskene tilegnet seg gjennom århundrer med forskning.
Vi kan også forstå desse fenomena som livsstilsformer eller levemåtar som godt kan eksistere side om side på eitt og same tidspunkt og i eitt og same samfunn. Slik sett er fenomena heilt fri frå ei historisk tidslinje og utvikling. Dette gjeld mellom anna innanfor område som familie, religion og livssyn.
Vi kan også forstå disse fenomenene som livsstilsformer eller levemåter som godt kan eksistere side om side på ett og samme tidspunkt og i ett og samme samfunn. Slik sett er fenomenene helt fri fra en historisk tidslinje og utvikling. Dette gjelder blant annet innenfor områder som familie, religion og livssyn.
Begrepet "teori" brukes forskjellig i dagliglivet og i vitenskapen. I naturfag er teorier den sikreste viten vi til nå har, mens vi til daglig ser på en teori som noe usikkert. Vi kommer fram til vitenskapelige teorier gjennom eksperimenter og observasjoner.
Omgrepet "teori" blir brukt forskjellig i dagleglivet og i vitskapen. I naturfag er teoriar den sikraste kunnskapen vi har til no, mens vi til dagleg ser på ein teori som noko usikkert. Vi kjem fram til vitskaplege teoriar gjennom eksperiment og observasjonar.
Hvorfor har mange mennesker i vår tid fattet en sterk interesse for overnaturlige fenomener?
Denne oppgåva gir eit inntrykk av korleis det er å orientere seg i verda om ein har få sansar å lite på. Den eineste "sansen" du har her, er ein pinne du kan stikke i plastilinen med.
