Fagstoff

Hvordan måler vi biologisk mangfold?

Det er viktig å tallfeste det biologiske mangfoldet, slik at vi kan studere mønstre og overvåke endringer. Vi har ikke én målemetode som dekker all variasjon på økosystem-, arts- og gennivå. Målet er å fange opp variasjon i karaktertrekk og egenskaper ved å bruke tilgjengelig kunnskap.

Kvinne med rød anorakk og solbriller gjør målinger med tommestokk i metallramme. Foto.

Artsmangfold = antall arter

Vanligvis måler vi biologisk mangfold på artsnivå. Dette kalles artsmangfold. Variasjon på gennivå og økosystemnivå henger ofte nært sammen med artsmangfoldet.

Det enkleste målet på biologisk mangfold er altså rett og slett antall arter. Vi kan finne ut hvor stort artsmangfoldet er innenfor en større region, et land, en kommune eller et mindre område. Ofte måler vi artsmangfold i en organismegruppe, eksempelvis sommerfugler, amfibier eller karplanter.

Like mange arter – ulikt mangfold

Artsmangfold er et enkelt, men litt grovt mål. Det tar ikke hensyn til hvor mange individer det finnes av hver art, og skiller derfor ikke mellom vanlige og sjeldne arter. Et område med fjernt beslektede arter fra ulike organismegrupper inneholder langt mer genetisk variasjon og variasjon i karaktertrekk enn et område med like mange, men nært beslektede arter.

To rektangler med avrundede hjørner. Det ene har navnet "gruppe A" og inneholder rådyr, gråspurv, snegle og grantre. Det andre har navnet "gruppe B" og inneholder ravn, gråspurv, måke og gjerdesmett. Illustrasjon. — Gruppe A inneholder svært forskjellige livsformer som kommer fra ulike organismegrupper. Gruppe B består av arter med like livsformer. Vi sier derfor at gruppe A har større biomangfold enn gruppe B.

Sørensens ulikhetsindeks i ruteanalyser

En metode for å kartlegge forekomst og mangfold av planter i et område er å bruke ruteanalyse. Da lager vi en kvadratisk rute på bakken og registrerer forekomsten av planter innenfor denne ruta.

Vi kan bruke Sørensens ulikhetsindeks for å sammenligne artsmangfoldet i to ulike ruter. Først teller vi opp antall arter i hver av rutene og finner ut hvor mange av artene som er felles for begge ruter.

m_ij er antall like arter i rute i og j
m_i er antall arter i rute i
m_j er antall arter i rute j

Etterpå kan vi regne ut Sørensens ulikhetsindeks med denne formelen:

$S_{i, j} = \frac{2 m_{i j}}{(m_{i} + m_{j})}$

To kvadrater delt opp i 16 like store deler. Planter er plassert i noen av rutene. Illustrasjon. — I rute 1 finnes det 4 ulike arter (m1). I rute 2 finnes det 3 ulike arter (m2). Det er 2 arter som finnes i både rute 1 og 2 (m1,2).

For rute 1 og 2 over kan vi beregne indeksen slik:

$S_{1,2} = \frac{2 \cdot m_{1, 2}}{(m_{1} + m_{2})} = \frac{2 \cdot 2}{(4 + 3)} = \frac{4}{7} = 0, 57$

Jo lavere verdi indeksen har, jo mer ulik er artssammensetningen i rutene. Hvis indeksen er 0, er det ingen arter som er felles i de to rutene. Hvis verdien er 1, finnes alle artene i begge rutene.

Sørensens ulikhetsindeks kan være nyttig når vi undersøker endringer langs en gradient. Endringer i verdier kan tyde på endringer i for eksempel miljøforhold.

Indikatorarter som mål på biomangfold

Måkefugl flyr over hav. Foto. — Krykkje (Rissa tridactyla) er en indikatorart som kan si noe om tilstanden i havet.

Noen ganger har vi ikke nok kunnskap eller ressurser til å måle biomangfold på en god måte. I slike tilfeller er det bedre med forenklinger og tilnærminger enn ingenting.

Forekomsten av indikatorarter kan si noe om områdets biologiske mangfold ved at de er et mål på områdets miljøtilstand. Indikatorarter er arter som er lette å kjenne igjen og avgrense, og som i tillegg har en tydelig tilknytning til et bestemt miljø. Noen sopp- og lavarter er gode indikatorarter for gammelskog. Antall plantefamilier, insektordener eller klasser av flercellede dyr kan også brukes som en tilnærming.

Søk på indikatorarter på Naturindeks, og finn ut hva artene gir informasjon om

Hvordan bruker vi målingene?

For at målingene av biologisk mangfold skal gi et bilde av tilstanden til arter, bestander og økosystemer, kan vi lage matematiske modeller som hjelper oss med å se mønstre og utvikling over tid. Modellene kan brukes til å finne ut hvilke områder og arter som er mest utsatt, og dermed hvor det haster mest å få gjort noe.

Naturindeks for Norge har på bakgrunn av målinger, modeller og vurderinger fra eksperter beregnet indekser som gir et bilde av situasjonen i ulike økosystemer og for ulike grupper av organismer.