Fra middelalderen og til etter andre verdenskrig var havre det dominerende kornslaget i Norge. Havre har en greinet og åpen blomsterstand, kalt risle, og kan lett skilles fra andre kornarter.
I 2007 ble det dyrket 260 000 tonn havre i Norge. Ca. 16 000 tonn ble brukt til mat. Det er i dag økende interesse for å bruke mer havre til mat. Havre inneholder, som bygg, viktige fiberstoffer.
Anvendelse
Over 90 prosent av norsk havre går til dyrefôr, først og fremst til kraftfôr, men også som knust og hel havre til hest. Under to prosent av norsk havre går til havregryn.
Havremel
Av havre lages havregryn, havremel og havrekli. Havre har en nøtteaktig smak som gir god smak på brødet. I havre er det ikke gluten, og du må derfor blande havre med andre kornarter for å oppnå et godt bakeresultat.
Næringsinnhold
Havre inneholder ca. 70 prosent karbohydrater, 11–12 prosent protein, vel fem prosent fett og ti prosent fiber.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Sesong
Havre høstes når kornet er modent, lagres og er å få kjøpt hele året.
Utbredelse
Havre kan dyrkes i store deler av landet.
Med andre ord:
Latin: Avena sativa
Engelsk: Oat
Tysk: Saat-Hafer eller Echter Hafer
Fransk: Avoine cultivée