Normer og etikk

Reglene kan være mer eller mindre synlige, og de kan være skrevne eller uskrevne. Avvik fra normene fører til reaksjoner fra omverdenen, det vi kaller «sanksjoner». Sanksjoner kan være at noen korrigerer deg verbalt, behandler deg annerledes eller ekskluderer deg. Eller at de roser deg og gir deg et klapp på skulderen. Det finnes normer på absolutt alle områder i livet: hvordan vi skal hilse, spise, sitte, kle oss, oppføre oss osv. Likevel gir de ulike normene ikke nødvendigvis mening i seg selv. Er det for eksempel bedre å spise med gaffel i venstre hånd og kniv i høyre enn motsatt? Eller er det mer fornuftig å sitte på en stol når man spiser, enn å sitte på gulvet, slik de gjør i Japan? Det finnes til og med normer for hvor tett folk bør stå inntil hverandre når de snakker sammen. Forskere har funnet ut at nordafrikanere er de som står nærmest, mens folk fra Skandinavia har «verdensrekorden» i å stå langt fra hverandre. Dette er ikke ting vi tenker på, det er uskrevne regler. Men vi merker det med en gang når normen blir brutt. Som mange andre normer er det vanskelig å si hva som er «mest riktig» av å stå langt fra hverandre eller nær hverandre når man snakker sammen. Dette er et eksempel på en uformell norm.

I tillegg til disse uformelle normene bestemmer storsamfunnet de formelle normene gjennom lovverket. Når de fleste av oss bestreber oss på å innlemme samfunnets normer i vårt eget verdigrunnlag og retter oss etter dem, lar vi oss påvirke av det vi kaller «sosial kontroll».

Normer inngår i samfunnets etikk, grunnlaget for hvilke verdier fellesskapet bygger på. Det finnes flere typer etikk. Mange bygger sitt verdigrunnlag på pliktetikk (regeletikk) og følger en norm om at «ærlighet varer lengst». Andre er mer opptatt av det vi kaller sinnelagsetikk, der det er hensikten bak handlingene og ordene som er viktigst. Det vil si at så lenge det ligger en god tanke bak, er handlingen etisk riktig. Noen ser først og fremst på hvilke konsekvenser en handling kan få. De styrer sine handlinger etter konsekvensene de kan oppnå ved handlingen, uten å tenke på om selve handlingen er rett eller gal. Dette kaller vi konsekvensetikk. De fleste mennesker handler til daglig ikke bare etter én etisk modell, men etter en blanding av de ulike etikkformene. Vi utfører handlinger i en sosial sammenheng, det vi gjerne kaller en «kontekst». Da tar vi hensyn til de ytre rammene som handlingene våre er en del av.