Fagstoff
Hva ønsker jeg helst å bli?
Hva ønsker du å bli? La oss se litt nærmere på noen mulige svar:
Innholdstype:
Fagstoff
Hvis du liker å skape noe, kan du prøve deg i et utfordrende yrke som f.eks. designer.
Man kan gjøre karriere og tjene gode penger som eiendomsmekler.
Fotograf: Heiko Junge
Å ta lang utdanning kan lønne seg. Det viktigste er likevel å velge noe man har lyst til å gjøre. Kvinnen på bildet har tatt så lang utdanning at hun nå er stipendiat ved universitetet. En slik karriere er ikke for alle.
Fotograf: Erlend Aas
Jeg liker å skape noe. Vi kan skape noe «med hendene» eller «med hodet». Når vi skaper noe, opplever vi ganske sterkt at vi får brukt oss selv. Vi kan satse på et håndverk, en karriere som kunstner eller en utdanning som fører oss inn i et annet utfordrende yrke.
Jeg liker å gjøre noe for andre mennesker. Det kan være at vi liker å hjelpe mennesker, for eksempel i barnehager, i klasserom, på et reisebyrå, i helseinstitusjoner eller på et trygde og sosialkontor. I slike yrker er det ikke vanskelig å merke at vi gjør nytte for oss, selv om vi ofte føler at vi ikke strekker til, og at lønna er lav.
De som er ansatt i reisebyråer, hjelper mange mennesker hver dag med å finne ferie. Liker du å snakke med mennesker og hjelpe dem, kan en slik jobb være interessant.
Fotograf: Nils Bjåland
Jeg vil gjøre karriere og tjene mye penger. Det er jo viktig å «gjøre det godt her i livet» – få makt, nyte høy anseelse og respekt. Men vi snakker også nedsettende om karrierejegere og strebere. De nyter verken anseelse eller respekt, for de er bare opptatt av å klatre og av statussymboler. Likevel kan det være positivt å ville gjøre karriere. Det kan få oss til å gjøre vårt beste, bruke alle våre evner og anlegg.
Jeg vil ha et enkelt, rutinepreget arbeid. Har vi først lært oss det som skal gjøres, går arbeidet nesten av seg selv. Vi slipper å ta stilling til stadig nye problemer, vi slipper å måtte takle nye utfordringer i ett sett. Vi vet hva vi har å holde oss til. Så enkelt. Men slike jobber har også sine ulemper. Den som skal utføre de samme bevegelsene time etter time, dag etter dag, kan nok oppleve at jobben blir ganske trettende og sløvende. Dessuten er det stor fare for belastningssykdommer. De fleste som har slike yrker, arbeider i underordnede stillinger. Det vil si at det er andre som bestemmer hva som skal gjøres, hvordan og hvor raskt. Det er med andre ord i slike stillinger vi har minst innflytelse og tjener dårligst.
Må jeg ta lang utdanning? Folk med lang og solid utdanning tjener bedre, jobbene deres er sikrere, utdanningen åpner for karriere og de mest utviklende stillingene. Dette er hovedregelen – unntak finnes. Uansett må de unge når de satser på en utdanning, regne med at de stadig må lære noe nytt. Ny kunnskap erstatter det en har lært, og jobbene endrer innhold. Mange må regne med å måtte omskolere seg i løpet av et yrkesliv, og så godt som alle må regne med store omstillinger. Ikke minst derfor er det viktig å ha en solid utdanning i bunnen – da lærer en lettest og raskest det nye.
Alt i alt er det nok riktigst at du først og fremst prøver å bli godt kjent med deg selv og spør hva du egentlig vil. Du bør nemlig gå ut fra evnene og interessene dine når du velger.