Vi kan beregne risiko
Det er ingen fasit på disse spørsmålene – de varierer både med bedrift og med type hendelse. Bedriftens mulighet for å dekke all risiko med tiltak varierer også. Noen har store økonomiske ressurser og høy kompetanse, andre mangler både penger og eksperter og må nøye seg med å dekke det mest kritiske. Utover i denne delen skal du lære mer om ulike former for risiko, tiltak for å dempe risiko og risiko- og sårbarhetsanalyse.
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
I en risiko- og sårbarhetsanalyse kartlegger bedriften ulike uønskede hendelser som kan inntreffe. Noen kaller dette arbeidet, som ofte blir ledet av sikkerhetsansvarlige, for «etterpåklokskap i forkant av en uønsket hendelse». Samtidig er det viktig at den enkelte ansatte får være med og vurdere sitt eget arbeidsfelt og sitt eget arbeidsmiljø. Den som utfører det daglige arbeidet, har ofte best innsikt i sannsynligheten for og konsekvensene av ulike hendelser i arbeidsoppgavene sine. Det samme prinsippet ligger til grunn for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i den enkelte bedrift. Om man involverer dem som arbeider tettest på en situasjon, vil de ansatte føle eierskap og ansvar.
Igangsetting av risiko- og sårbarhetsanalyser
Når en bedrift skal lage en ROS-analyse for første gang, vil de gjerne bruke dette arbeidet som utgangspunkt for å skape en bred sikkerhetskultur hos eiere, ledelse, ansatte og samarbeidspartnere.
En slik vektlegging av sikkerhet kom for alvor med utbyggingen av olje- og gassindustrien på 1970- og 1980-tallet. Mange norske bedrifter opplevde da at oppmerksomheten rundt sikkerhet ble dramatisk endret. Før den tid hadde landbruk, fiske, transport og store deler av industrien en sikkerhetskultur som aksepterte langt høyere risiko enn det olje- og gassindustrien gjorde.
Oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser
Hovedmålet med risiko- og sårbarhetsanalyser er å unngå uønskede hendelser. Om uhellet likevel skulle være ute, er måten man reagerer på, viktig. Olje- og gassindustrien har en kultur der små og store hendelser granskes for å avdekke avvik, noe som kan forbedre sikkerheten i hele bransjen.
Når en bedrift opplever uønskede hendelser, blir de vurdert opp mot bedriftens risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplaner og daglige rutiner. Ofte fører en hendelse til nye eller justerte tiltak som skal sørge for at det ikke skjer på nytt.
Når vi opplever store ulykker, gjerne med tap av menneskeliv, blir disse vanligvis gransket for å finne årsaker og ansvar. Luftfarten og olje- og gassindustrien har lenge hatt egne granskningskommisjoner for alvorlige ulykker. I dag har også veitrafikken en tilsvarende granskningskommisjon som skal sørge for at vi lærer mest mulig av de mest alvorlige ulykkene.
Luftfarten har lang tradisjon for å legge stor vekt på sikkerhet. Om du for eksempel arbeider i Norwegian som lærling i reiselivsfaget, kan du oppleve at en fartsbot eller et annet lovbrudd på rullebladet ditt, kan hindre deg i å få sikkerhetsklarering for å arbeide på en flyplass.