Hopp til innhold

Fagstoff

Norsk mattradisjon: Kjøtt

I Norge var det få som hadde råd til å spise mye kjøtt. Ferskt kjøtt ble bare spist i slaktetiden på høsten, og da stort sett av de rike. Kjøttet ble konservert slik at det kunne oppbevares, da ble det gjerne saltet, tørket, røykt og lignende.
Røyking av smalahove på tradisjonelt vis over bål. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Husdyr

En person skjærer et fenalår. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Husdyrene i tidligere tider var hovedsakelig de samme som i dag. Samme type kjøtt ble spist, men noen forskjeller var det. Storfe og sau ble ansett som viktige husdyr fordi de bidro med mer enn bare kjøtt, nemlig skinn, melk, ull, ost og smør. Dette var svært viktige byttevarer og fungerte som betalingsmiddel. Det husdyret som var minst ansett var geita. De med minst midler hadde kanskje tilgang på kun geitekjøtt, eller melk, ost og lignende fra geit. En av de viktigste årsakene til at storfe og sau var de vanligste husdyrene, var at de spiste gress og ikke tæret på de kostbare kornlagrene.

Svinekjøtt

Svinekjøtt ble ansett som gourmetmat allerede i vikingtiden. Snorre skriver om dette, når han forteller om livet i Valhall. «Grisen Særimne kokes av kokken Andrimne i gryta Eldrimne. Særimne ble kokt hver dag og var like hel dagen etter». Alle deler av grisen ble brukt. Hodesylte er et godt eksempel på at alt skulle utnyttes. Tarmer ble brukt til både spekepølser og pølser. Slik er det selvsagt også i dag.

Tallerken med ribbemiddag og et glass øl. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Fugl

Tamme høns og gjess ble ikke brukt i stort omfang i Norge. Fugl ble spist, men gjerne i mindre omfang enn i andre deler av Europa. Hovedsakelig var det da snakk om vilt som orrfugl, tiur og rype. Det finnes eksempler på at Olav den Hellige spiste stekt hane, noe som er en typisk engelsk rett. Dette betyr at de allerede på 1000-tallet hadde kjennskap til denne typen retter og verdsatte dem svært høyt.

Vilt

Elg på beite. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vilt har bestandig vært en del av kosten vår. Jakten ble heller ikke begrenset til overklassen som den ble mange andre steder i Europa. I 1070 er det skrevet at «det er en slik overdådighet av skogsdyr og vilt at nesten hele landet har sin føde av fugler og dyr som fanges i skogen».

Alt ble brukt

Tilgangen på kjøtt var liten for folk flest, derfor ble den utnyttet maksimalt. Det vil si at alt ble brukt av dyret som ble slaktet. Noe av dette ser vi igjen også i dagens oppskrifter. Tarmer, indre organer, blod og så videre ble benyttet. Bein ble brukt til å lage redskap og skinnet til klær.

De rike foretrakk sjeldne og dyre råvarer

Det var de rikeste som hadde best tilgang til kjøtt. De hadde de beste kjøttstykkene og de mest ansette typene kjøtt.

Lapskaus og flatbrød på en tallerken. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hvis vi ser på oppskrifter fra slutten av 1700-tallet, ser vi at det finnes oppskrifter med sjeldne råvarer - jo dyrere, jo bedre. Årsaken var at de rike gjerne ville flotte seg når de holdt selskaper, derfor ble også kalv foretrukket framfor okse. Det vi også ser, er at de rike brukte en del ferskt kjøtt, av samme årsak. Man slaktet buskap like før store selskaper. Da kunne en meny bestå av mange kjøttretter av ulike typer kjøtt, for eksempel fugl, kalv, skilpadde og så videre.

CC BY-SASkrevet av Einar Martin Kålen.
Sist faglig oppdatert 26.02.2020

Læringsressurser

Norsk matkultur