Skogbruk og biologisk mangfold

CC BY-SA

Bilde: Rkitko

Skogene våre er levested for et mangfold av arter, og skogbruket har forpliktet seg til å ta vare på dette.

Det er viktig å ha kunnskap om det biologiske mangfoldet og artene som hører til i skogen. Vi må vite hva vi holder på med, og hvilke konsekvenser våre handlinger har. Disse begrepene må du kjenne til:

Rødlistearter

rødlista angir arter som er særlig trua, og som trenger vern for ikke å bli utrydda.

Signalarter

en signalart er en art som kjennetegner særlig viktige biologiske områder.

Biologisk viktige områder

nøkkelbiotoper er verna områder og områder som har særskilt betydning for mangfoldet.

Nøkkelbiotoper

biotop betyr levested. Vi bruker begrepet nøkkelbiotop om områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. En nøkkelbiotop er en biotop med arter som er trua.

Skogbruket har bestemt at fem prosent av produktivt skogarealet skal forvaltes som biologisk viktige områder, der det ikke skal hogges. Det er Statsforvalteren i hvert fylke som passer på at dette blir fulgt opp.

CC BY-NC-SA

Bilde: Tore Wuttudal

For at en skogeier skal få levere tømmer for salg, må han eller hun kunne dokumentere at det er gjort registreringer av biologisk mangfold og nøkkelbiotoper.

Det meste av skogen i Norge eies av privatpersoner. Skogeieren har forvaltningsansvaret i egen skog. Det betyr at han eller hun har ansvaret for det som skjer i skogen.

Myndighetene kan vedta å verne et område for å bevare det biologiske mangfoldet, men skogeieren kan selv tilby sin skog til frivillig vern. Myndighetene kan vedta vernetiltak ut fra særlige forhold. Verneverdiene blir kartlagt, og dersom området har stor nok betydning, blir skogen vernet. Skogeieren får da erstatning, og skogen blir et naturreservat. Stortinget bevilger hvert år penger til frivillig vern av skog.