Ugras i kornåker

Jordarbeiding

I de fleste kulturer finner vi de mest problematiske av de flerårige ugrasartene: for eksempel arter med underjordiske stengelutløpere og rotutløpere. Det er umulig å bli kvitt disse ugrasartene gjennom jordbearbeiding, for de spirer fra de oppkuttede stenglene og jordutløperne. Kveke er et slikt ugras.

Reduserer vi jordarbeidinga i korndyrkinga, kan vi få større problem med arter som ikke er problematiske i pløyd åker. Kjører vi på ulaglig jord (jord som er for fuktig), skaper vi gode vilkår for enkelte flerårige ugras som er avhengige av fuktig jord for å spre seg, for eksempel tunrapp.

Vekstskifte

Vekstskifte er viktig for å bekjempe ugras. Dyrker vi én bestemt kulturvekst flere år etter hverandre, kan det skape gode vekstvilkår for ugras som det er vanskelig å bekjempe i den kulturen. Dyrker vi derimot korn i et sammensatt vekstskifte, er det vanskeligere for de ulike ugrasartene å formere seg så kraftig som ved ensidig dyrking.

I korndyrking generelt kan vi også ha flerårige ugras. Måten vi drifter åkeren på, spiller inn her. I tillegg kan de ugrasartene vi ønsker å bekjempe, være resistente mot de kjemiske plantevernmidlene vi bruker. Da må vi bruke andre midler for å få bukt med problemet.

CC BY-NC-SA

Bilde: Elvig Hansen

Gode forhold for kulturplantene

Alt som skaper de beste vilkåra for kulturplantene og mikrolivet i jorda, øker kulturplantenes konkurranseevne mot ugraset. Viktig her er riktig jordarbeiding, god kalktilstand, god drenering, balansert gjødsling og minst mulig pakking med tunge maskiner og redskaper, spesielt på fuktig jord. Kvaliteten på såfrøet er også viktig, det bør inneholde minst mulig ugrasfrø.

Vi kan bekjempe mange av de sommerettårige og vinterettårige ugrasartene gjennom ugrasharving. Dette må gjøres på riktig tidspunkt – både når det gjelder størrelsen på ugraset, tilstanden i jorda og været – slik at plantene tørker ut når de er revet løs fra jorda. Når vi bekjemper ugras mekanisk på denne måten, kan vi i stor grad redusere bruken av kjemiske midler.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Johnny Madsen

Skal vi lykkes i kampen mot ugraset, må vi gjenkjenne de ulike ugrasartene, vi må kjenne deres biologi, utseende og egenart. Dette er spesielt viktig for å kunne vite på hvilket stadium det er best å bekjempe ugrasplanta mekanisk og for å finne det beste tidspunktet for å sprøyte med kjemiske middel. Denne kunnskapen kan du tilegne deg her på sidene til NDLA, i plantevernkataloger, på hjemmesidene til Bioforsk og flere andre steder.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Fred Friberg

Hvilken kultur vi dyrker, har mye å si for hvilke typer ugras vi får problemer med.

I vårkorn er det de sommerettårige ugrasartene som dominerer, men også vinterettårige og flerårige arter kan gjøre seg gjeldende. Jordarbeidinga setter dem i spiremodus, det vil si at de får de riktige mengdene lys fra overflata til å spire. Jorda er en frøbank av ulike ugrasarter som slår til når forholda for spiring og vekst er gode.

I høstkorn er andelen sommerettårige ugrasarter mindre, men der har vi desto mer av de vinterettårige artene og den toårige balderbråen.

Sommerettårige ugrasarter

Floghavre

Avena tatua

Stråa er lange og ofte myke og rager over åkeren. Floghavre er et alvorlig ugras i kornproduksjonen og må lukes ut. Renslighet rundt maskiner og utstyr er viktig for å unngå floghavre på garden.

Meldestokk

Chenopodium album

Den utvokste planta kan bli over 1 meter høy. Trives best på løs jord med god jordfuktighet. Liker godt gjødsla, nitrogenrik jord.

Linbendel

Spergula arvensis

Voksen plante er 20–40 cm høy. Den er vanligvis klebrig, kjertelhåret og lukter noe surt. Trives best ved lavere pH.

Klengemaure

Galium sparine

Klengemauren kan bli over 1 meter høy. Klatrer gjerne oppetter andre vekster.

Guldå

Galeopsis speciosa

Guldå kan bli opptil 1 meter høy. Trives best i kyststrøk. Enkel å bekjempe mekanisk med ugrasharving.

Kvassdå

Galeopsis tetrahit

Kvassdå kan utvokst bli opptil 80 cm høy. Likner guldå, og er lett å bekjempe mekanisk med ugrasharving.

Åkerkål

Brassica rapa ssp. campestris

Åkerkål kan bli opptil 80 cm høy. Bekjempes effektivt med ugrasharving.

Hønsehirse

Echinochloa crus-galli

Hønsehirse er en ny ugrasart som er i ferd med å spre seg på Østlandet. Den blir opptil 1,5 m høy. Varmere klima kan være en av årsakene til at denne arten har ny utbredelse.

Vinterettårige ugrasarter

Vassarve

Stellaria media

Voksen vassarve blir opptil 60 cm høy. Har også vegetativ formering ved at stengelen slår rot, noe som krever gode fuktighetsforhold. God drenering og ugrasharving på et tidlig stadium er positivt.

Tunrapp

Poa annua

Formerer seg hovedsakelig med frø, men også vegetativt ved at nedliggende buskings-skudd setter røtter. Dette krever gode fuktighetsforhold. En karakterart på pakket og oksygenfattig jord.

Åkersvineblom

Senecio vulgaris

Åkersvineblomen blir ikke mer enn cirka 30 cm høy. Har stor frøproduksjon utover sommeren. Ugrasharving virker forebyggende.

Vanlig hønsegras og rødt hønsegras

Persicaria lapathifolia
Persicaria maculosa

Disse hønsegrasartene likner på hverandre. De blir opptil 1 meter høye. God drenering og ugrasbekjemping er gode forebyggende tiltak.

Rødtvetann

Lamium purpureum

Rødtvetann er en illeluktende ugrasart som ofte overvintrer. Planta blir opptil 30 cm høy og liker sterkt gjødslet mark. Ugrasharving er et effektivt tiltak.

Toårige ugrasarter

Balderbrå

Matricaria perforata

Balderbrå kan bli ca. 70 cm høy. Planta har svært stor frøproduksjon og konkurrerer sterkt med kulturplantene om plass, vann og næring.

Flerårige ugrasarter

Kveke

Elytrigia repens

Kan bli fra 50 til 120 cm høy. Planta formerer seg hovedsakelig gjennom spiring fra de underjordiske stenglene. Dette er ei av de verste ugrasplantene, da den bare kan behandles kjemisk i tofrøbladede kulturer eller nedkjempes ved brakking. Kveka er lyskjær, så et godt forebyggende tiltak er å dyrke tette kulturer.

Åkertistel

Cirsium arvense; Asteraceae

Åkertistelen kan bli om lag 130 cm høy i utvokst tilstand. Planta spres vegetativt ved at rotbiter setter lysskudd som kan spire fra 15 centimeters dyp.

Åkerdylle

Sonchus arvensis

Kan bli opptil 150 cm høy. Planta har formeringsrøtter, og den vegetative formeringa er ømfintlig for gjentatt jordarbeiding, spesielt ved 5–7 varige blad.

Hestehov

Tussilago farfara

Formerer seg også fra jordstengler. Navnet har planta etter de hestehovformede blada som vokser til utpå sommeren. Vi finner den ofte på leirjord, og derfor har den også navnet leirfivel.

Åkersvinerot

Stachys palustris

Blir opptil 80 cm høy og har en vond lukt. Den har evnen til å formere seg vegetativ med stengelknoller. Et godt forebyggende tiltak er å drenere godt, da den krever god fuktighet for å formere seg vegetativt.

Kartlegg en kornåker og finn ut om det er ugras der. Bruk en åker på skolen eller be en bonde i nærheten om tillatelse til å undersøke et jorde.

• Finner dere ugras? Bruk oversikten om ugrasartene, oppslagsbøker eller Pantevernleksikonet fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og artsbestem ugraset.

• Snakk med en lærer eller bonden som driver jorda, og finn ut hva som er gjort for å forebygge og bekjempe ugras på jordet. Er det behov for flere tiltak mot ugras?

• Avtal med læreren om dere skal dokumentere kartlegginga dere har gjort.