Hvorfor automatiske brannslokkeanlegg?
Håndslokkere har sine begrensinger som slokkemiddel. Ett minutt er maks tid for flere av apparatene. Videre er vi avhengige av at det er våkne mennesker i umiddelbar nærhet som kan å bruke apparatene. Situasjonen må også være slik at mennesker kan gå inn med slokkeinnsats uten fare for eget eller andres liv og helse.
Hurtig og korrekt respons ved branntilløp er avgjørende for utfallet. Når vi vurderer risikoen, må vi derfor også se på muligheter og krav til automatiske slokkeanlegg.
Du kan lese mer om automatiske slokkeanlegg på nettsiden til brannvernforeningen: brannvernforeningen.no
Sprinkleranlegg
Sprinkleranlegg er et vanlig automatisk slokkeanlegg på hotellrom og i fellesarealer på hoteller. Det er automatiske slokkeanlegg som benytter vann som slokkemiddel. Et sprinklersystem er satt sammen av fire hoveddeler:
- vanntilførsel
- sprinklerventil
- rørsystem
- sprinklerhode
Anlegget virker på den måten at vannet presser på gjennom sprinklerventiler med justert trykk som er optimalt for anlegget, og videre ut i rørsystemet og fram til sprinklerhodet.
Vannet strømmer ikke ut av sprinklerhodet i paraplyform før glassampullen i hodet sprekker. Det skjer når ampullen blir utsatt for mer varme fra varme gasser eller varmestråling enn den er beregnet til å tåle. Vanligst på hotellrom er røde ampuller som skal sprekke ved 68 °C.
Sprinkleranlegg er i prinsippet delt i to hovedgrupper – tørranlegg og våtanlegg.
Tørranlegg
Anlegget fylles med luft, vann etterfylles og presser på. Når sprinklerhodet utløses, blir luft presset ut først, og deretter kommer vannet.
Våtanlegg
Vannet ligger i trykk helt fram til sprinklerhodet. Når sprinklerhodet utløses, kommer vannet umiddelbart. På noen våtanlegg er vannet tilført kjølevæske for ikke å fryse.
Vanntåkeanlegg – watermist
Vanntåkeanlegg er bygget opp på samme måte som sprinkleranlegg. Forskjellen er i prinsippet at vi med vanntåkeanlegg deler vannet opp i langt mindre dråper. På den måten får man raskt omgjort vannet til damp, og man kveler brannen raskere samtidig som tåka kjøler ned brannen.
Vannskadeomfanget blir langt mindre med vanntåkeanlegg. Vanntåke er derfor det foretrukne automatiske slokkeanlegget i stadig flere bygninger, for eksempel i boliger for bevegelseshemmede mennesker.
Kullsyreanlegg (karbondioksidanlegg)
Kullsyreanlegg bygger på samme innhold som i CO2-håndslokkerne. Dette er store anlegg som oftest benyttes mot branner i elektriske anlegg, maskinrom og brannfarlige varer.
Kullsyreanlegget fungerer ved at det kveler brannen. Men fordi CO2 må være i en konsentrasjon på 30 prosent av volumet i rommet, og noen ganger mer, er det en reell fare for at mennesker og dyr kan bli kvalt.
Les mer om kullsyreanlegg
På grunn av faren for kvelning er det påbudt med varselskilt og varsel om utløsning. Varselet må komme i god tid før anlegget starter, uavhengig av om det starter automatisk eller utløses manuelt. Varselet bør komme ett minutt før anlegget utløses. Deretter tar det noe tid å fylle rommene med kullsyre (karbondioksid), og man kan ha ytterligere to–tre minutter på å evakuere området før det blir farlig. Karbondioksid, CO2, er ikke en inert gass, fordi den karakteriseres som giftig og virker lammende på åndedrettet. Det leveres stadig færre slike anlegg i Norge.
Inertgasser
Inertgasser virker ved at de fortrenger oksygen. Som med CO2 er det behov for stort volum for at gassene skal være effektive. Inertgasser brukes ofte der innholdet i et rom skal vernes og vi ikke vil risikere at slokkemiddelet medfører personskade eller skader på inventar og utstyr. Inertgasser brukes ofte i IKT-rom, museer, kontrollrom og arkiv. Slokkesystemer som brukes oftest i dag, er Argonite og Inergen, og de er miljønøytrale.
Automatisk frityrslokker
Alle virksomheter som har frityr, plikter å ha egnet slokkeutstyr for frityrbrann. Alle forsikringsselskaper krever automatisk slokkeanlegg i tillegg til håndslokker (F-klasse) ved frityr over åtte liter. Storbrannen i Trondheim da et helt kvartal ble utslettet, medførte 250 millioner kroner i utbetaling, og det førte til at forsikringsselskapene kom med krav om automatisk frityrslokkeanlegg.
Slokkemiddelet fungerer i prinsippet som et sprinkleranlegg med en glassampulle som sprekker ved en gitt temperatur, slik at kjemikalene blir spredd utover frityrgryten. Det kan være flere sprinklerhoder. Flere typer anlegg har i tillegg til automatisk utløsermekanisme en manuell utløsermekanisme. Slokkemiddel som er mest vanlig i bruk, er Ansul eller F-skum.